Det Norske Akademis Ordbok

kallsrett

kallsrett 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd kall
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie, i kirkeretten, om eldre eller utenlandske forhold
 rett, rettighet (for en privatmann, en institusjon e.l.) til å besette et (preste)embede
SITATER
  • kongene, bøndene eller privatfolk utøvet kallsretten – det kom til dels an på hvem som oprinnelig hadde bekostet kirkebygningen opført
     (Sigrid Undset Norske helgener 199 1937)
  • kongen skulle bare ha kallsrett til sine patronatskirker
     (Carl Fr. Wisløff Norsk kirkehistorie I 290 1966)
     | kirker hvor han hadde patronatsrett