kateket
substantiv
UTTALE[katəke:´t]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen
person som katekiserer
1.1
kirkehistorie, især om forhold i oldkirken
person som underviser og forbereder (voksne) personer
til å motta dåpen
2
om eldre forhold
kombinert preste- og lærerstilling (ved høyere allmennskole)
SITAT
-
Grundtvig fikk høre av en åndsfrende at kateket Winsnes var forlovet
3
kirkevesen, om norske forhold fra 1969
person (med lærerutdanning for ungdomsskole og videregående
skole eller teologisk eksamen) som har ansvar for undervisningsarbeid
(f.eks. konfirmantundervisning) i en menighet
SITATER
-
kateketene vil i første rekke få ansvaret for konfirmantundervisningen og ungdomsarbeidet, og skal tilsettes av Kirke- og undervisningsdepartementet(Glåmdalen 1969/119/10/7)
-
jeg har sjekket ut denne Ann. Hun er kateket i Carlssons menighet(Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)