Det Norske Akademis Ordbok

hovedperson

hovedperson 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
1 
svært sentral, overordnet person i roman, skuespill, film e.l.
 | til forskjell fra biperson, jf. helt
SITATER
  • Edgar Allen Poe … lot filosofen C. Auguste Dupin være hovedperson da han i 1841 lanserte den [første] egentlige detektivfortelling
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 36 1976)
  • katastrofen utspiller seg uten at publikum eller stykkets hovedperson kan se den
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
2 
person som (ved en bestemt anledning) er midtpunktet, den som skal feires, som interessen er samlet om e.l.
 | jf. helt
SITAT
  • det var noe grunnleggende i hans liv, aldri å være hovedperson
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
3 
person som er opphav til, spiller ledende rolle i (en begivenhet, en organisasjon e.l.)
SITAT
  • Christian Michelsen ble norsk statsminister etter Francis Hagerup og hovedpersonen bak unionsoppløsningen 7. juni
     (Arbeidets Rett 11.03.2016/36)
4 
administrasjon
 person som er forsørger eller overhode for en husstand
SITAT
  • [statistikken] forteller at der i 1932 var 145 423 understøttede hovedpersoner i landet
     (Morgenbladet 1933/360/2/3)