Det Norske Akademis Ordbok

hovedperson

hovedperson 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap
 svært sentral, overordnet person i roman, skuespill, film e.l.
 | til forskjell fra biperson, jf. helt
SITATER
  • Edgar Allen Poe … lot filosofen C. Auguste Dupin være hovedperson da han i 1841 lanserte den [første] egentlige detektivfortelling
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 36 1976)
  • katastrofen utspiller seg uten at publikum eller stykkets hovedperson kan se den
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
person som (ved en bestemt anledning) er midtpunktet, den som skal feires, som interessen er samlet om e.l.
 | jf. helt
SITAT
  • det var noe grunnleggende i hans liv, aldri å være hovedperson
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
person som er opphav til, spiller ledende rolle i (en begivenhet, en organisasjon e.l.)
SITAT
  • Christian Michelsen ble norsk statsminister etter Francis Hagerup og hovedpersonen bak unionsoppløsningen 7. juni
     (Arbeidets Rett 11.03.2016/36)
administrasjon
 person som er forsørger eller overhode for en husstand
SITAT
  • [statistikken] forteller at der i 1932 var 145 423 understøttede hovedpersoner i landet
     (Morgenbladet 1933/360/2/3)