Det Norske Akademis Ordbok

persona

persona 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; personaen, personaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
personaen
ubestemt form flertall
personaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pær-så:´na], [pær-so:´na]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin persona 'ansiktsmaske (brukt av skuespiller); rolle i skuespill; rolle i livet, personlighet; (konkret) person'; samme ord som person; i denne betydningen etter gresk ethos; jf. etos
BETYDNING OG BRUK
1 
bare i faste uttrykk, ubøyd eller med latinsk flertallsbøyning
 person
UTTRYKK
in persona
 (fra latin in persona)
i egen person
; personlig
pro persona
 (fra latin pro persona)
for hver person
persona grata
 (fra latin persona grata, med femininum av gratus i betydningen 'kjær')
person som er velsett og godt likt (især hos, av overordnet, makthaver e.l.)
; ønsket person
  • hun var ikke lenger persona grata i partiledelsen
  • siden Klaipedas innlemmelse i Litauen hadde jeg vært persona grata i Kovno, og jeg fikk all den støtte i mitt filmarbeid som jeg bare kunne ønske meg
     (Elisabeth Dored For meg er jorden rund 203 1955)
persona non grata
 (fra latin persona non grata, med non 'ikke' og femininum av gratus i betydningen 'kjær, kjærkommen')
uønsket person, især utsending fra annen stat
  • sovjetregjeringen har erklært ambassadør Kennan for persona non grata i Moskva
     (Fædrelandsvennen 07.10.1952/1)
  • de to diplomater som er erklært personae non gratae, har fått ordre om å forlate landet øyeblikkelig
     (Finnmark Dagblad 27.06.1963/4)
  • konsulatene i Namsos, Narvik, Melbu, Harstad, Tromsø, Hammerfest, Vardø og Kirkenes ble underlagt den nye konsulen i Trondheim, en 50-årig tidligere ubåtsjef ved navn Mark August Nolda, som kort tid i forveien var erklært persona non grata i Frankrike
     (Alf R. Jacobsen Muldvarpene 140 1985)
  • utenriksministeren [var] allerede på forhånd persona non grata hos den engelske regjering
     (Harald Berntsen I malstrømmen 547 1991)
persona ingrata
 (fra latin persona ingrata 'uvelkommen person', med femininum av ingratus i betydningen 'ukjær, uvelkommen')
sjelden
 uønsket person, især utsending fra annen stat
; persona non grata
  • [det kan] meget vel … bli slik i den nærmeste fremtid at man overhodet ikke kan finne nogen borger i et stort land som kunde være kvalifisert til å motta fredsprisen, uten at den mann i høi grad måtte være persona ingrata hos det lands regjering
     (Stortingsforhandlinger 1937/nr. 7b/1687)
     | uttalelse av C.J. Hambro
2 
retorikk, litteraturvitenskap, media
 den rolle eller karakter taleren eller forfatteren skaper av seg selv i talen eller teksten
SITATER
  • på kvinnens innvending … svarer dikterens persona at mennesket er en del av naturen
     (Edda 1970/110 Jan W. Dietrichson)
  • personaen er skriftlig mediert, og realiseres som identitet først når den blir lest og fortolket, evt. respondert på, av de andre brukerne [av Internett-samfunnet]
     (Kirke og Kultur 2000/nr. 1/51)
  • en poet som ikke skygger unna å benytte seg av popkulturens personaer
     (Morgenbladet 20.02.2004/24)
3 
rolle som en kunstner, politiker e.l. skaper seg og inntar i offentligheten
SITATER
  • man skal være meget sterk for å ikke bli forstyrret i sitt arbeid med en slik persona som Den store Fellini
     (Finn Skårderud Federico Fellini 77 1999)
  • de intertekstuelle referansene som [film]skuespillernes personaer medbringer
     (aftenposten.no 01.04.2005)
4 
psykologi, i Carl Gustav Jungs lære
 aspekt av personligheten som manifesterer seg overfor omverdenen
; sett av handlinger og holdninger som et individ gir uttrykk for, og som er tilpasset den rollen han eller hun opplever å spille i fellesskapet
 | jf. anima