Det Norske Akademis Ordbok

påtalemyndigheten

30 treff

  • jurisdiksjonssjef

    substantiv offiser som i krigstid er leder av påtalemyndigheten innenfor sitt kommandoområde jf. jurisdiksjon ...
  • anklageprinsipp

    substantiv prinsipp som går ut på at det offentlige ved påtalemyndigheten har hovedansvaret for å bringe straffesaker inn for retten ...
  • anklageprosess

    substantiv prosessform hvor partene (påtalemyndigheten og tiltalte) skaffer de nødvendige bevis til opplysning av anklagen, mens dommeren er upartisk ...
  • påtalebegjæring

    substantiv begjæring fra fornærmede om at påtalemyndigheten skal reise straffesak ...
  • krigsadvokat

    substantiv jurist som i krigsperioder bistår den militære påtalemyndigheten og fører aktoratet i militære straffesaker ...
  • rettsapparat

    substantiv rettssystem ...
  • bevisbyrde

    substantiv plikt til å skaffe og føre bevis for en påstand eller anklage ...
  • påkjære

    verb bringe (rettsavgjørelse som ikke er dom) for høyere rett ...
  • statsadvokat

    substantiv embetsmann som avgjør om tiltale skal reises i straffesaker, og som fører saker for påtalemyndigheten jf. riksadvokat ...
  • påtalemyndighet

    substantiv rett, myndighet til å reise påtale, offentlig myndighet som har til oppgave å påtale straffbare handlinger ...
  • klagerett

    substantiv rett til å inngi klage (på vedtak i forvaltningen) ...
  • påtaleunnlatelse

    substantiv det at påtalemyndigheten unnlater å reise tiltale for en straffbar handling ...
  • objektivitetsplikt

    substantiv plikt for påtalemyndighet til å vurdere rettslige forhold objektivt og å sørge for at alle relevante hensyn i en straffesak tas ...
  • gjeninnsette

    verb innsette (i stilling) på ny (etter suspensjon), jf. innsette, sette i fengsel på ny ...
  • oversendelsesbrev

    substantiv brev (med nødvendige forklaringer) som legges ved oversendt dokument e.l. ...
  • prestisjesak

    substantiv sak som gjelder, er avgjørende for noens prestisje jf. æressak ...
  • økokrim

    substantiv økologisk kriminalitet, økonomisk kriminalitetenhet innen påtalemyndigheten med ansvar for å etterforske og forfølge større straffesaker som g...
  • justisfeil

    substantiv domfellelse av en (juridisk) uskyldig person jf. justismord ...
  • mentorere

    verb være mentor for jf. mentoring ...
  • forhåndsprosedere

    verb bedrive forhåndsprosedyre ...
  • påpekning

    substantiv det å påpeke, gjøre oppmerksom på noe (kritikkverdig) ...
  • etterforskning

    substantiv undersøkelse (foretatt av offentlig myndighet) for å finne ut om det foreligger et straffbart forhold eller for å bringe klarhet i hendelsesforløpet ved en u...
  • innledningsforedrag

    substantiv foredrag som innleder en diskusjon, et seminar e.l., innlegg som partenes sakførere holder ved innledningen av en hovedforhandling ...
  • medhold

    substantiv det å holde med (noen) ...
  • fair

    adjektiv åpen og ærlig, uten baktanke jf. fair play, fair trade ...
  • siktelse

    substantiv det å sikte(s), beskyldning (i skriftlig form) for straffbart forhold fremsatt av påtalemyndigheten, beskyldning ...
  • gehør

    substantiv evne til å oppfatte (og gjengi) musikk, toner, vilje til å forstå jf. øre, forståelse ...
  • bue

    substantiv krum linje, noe som danner en krum linje, del av en sirkelperiferi, krum linje som viser at to eller flere toner skal utføres på en bestemt måte hvelving i byggverk...
  • hente

    verb gå, reise etter (noe eller noen) og ta med seg tilbake, hente barn i barnehagen, ta skaffe (seg), overta (fremmed kulturfenomen, idé, uttrykk e.l.) (prøve å)...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...

Viser treff 1 til 30 av 30 totalt