Det Norske Akademis Ordbok

siktelse

siktelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; siktelsen, siktelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
siktelsen
ubestemt form flertall
siktelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si`kt(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sikte, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å sikte(s)
2 
jus
 beskyldning (i skriftlig form) for straffbart forhold fremsatt av påtalemyndigheten
SITATER
  • omfattende siktelser mot doktor [NN]
     (Arbeiderbladet 1928/137/2/1)
  • Riksadvokaten frafalt siktelsen mot mannen
     (VG Nett 01.02.2017)
UTTRYKK
ta ut siktelse mot
sikte
  • i formiddag vil politiet ta ut siktelse [mot gutten], som går ut på voldtekt
     (Moss Dagblad 29.03.1965/1)
  • vi har nok mot denne kvinnen til at vi kan gå til juristen vår og be om å få tatt ut en siktelse
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
3 
nå sjelden
 beskyldning
; sterk bebreidelse for klanderverdige forhold
SITATER
  • en [konsert]anmeldelse … som jeg hvad usømmelig tone og nærgående personlige sigtleser angår, aldrig har seet mage til i noget agtet blad
     (Edvard Grieg Artikler og taler 96)
  • [kaste] sigtelser i ansigtet på sin far!
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 142 1883)
  • hvor tør han driste sig til at komme med slige sigtelser!
     (Henrik Ibsen Vildanden 33 1884)
  • skal dette her være en sigtelse til mig? En bebrejdelse –!
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 90 1896)