bevisbyrde
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter latin onus probandi
BETYDNING OG BRUK
især jus
plikt til å skaffe og føre bevis for en påstand eller
anklage
EKSEMPEL
-
bevisbyrden ligger hos påtalemyndigheten
SITAT
-
det blir omvendt bevisbyrde, det, at ungene må bevise at boksene ikke er stjålet(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)