Det Norske Akademis Ordbok

"ofre seg"

17 treff

  • antiubåtkamp

    substantiv kamp mot ubåter ...
  • kabaretkunst

    substantiv kabaret som kunstform ...
  • offertrang

    substantiv trang til å bringe offer, til å ofre seg ...
  • devovere

    verb innvie (noe) til en gud som gave, offer, ofre seg ...
  • selvgitt

    adjektiv som man har gitt seg selv, som gir seg av seg selv ...
  • selvoppofrelse

    substantiv det å ofre seg selv, sette hensynet til seg selv til side, til beste for andre ...
  • offervillig

    adjektiv villig til å bringe offer, til å ofre seg ...
  • kallstanke

    substantiv tanke, forestilling om at noe er et kall jf. kallsyrke ...
  • altruisme

    substantiv nestekjærlighet til forskjell fra egoisme ...
  • oppofre

    verb ofre, ofre seg ...
  • oppofrelse

    substantiv det å ofre seg, offer ...
  • offervilje

    substantiv vilje til å bringe offer, til å ofre seg ...
  • ofre

    verb bringe som offer (til en guddom), jf. blote, gi pengebidrag (til kirkelige formål), yte eller gi slipp, avkall på (til fordel for en annen, for et formål eller for...
  • utløse

    verb frigjøre, slippe løs (noe som er bundet, festet) og dermed la bevege seg fritt, la tre i funksjon, få (maskin, innretning) til å tre i funksjon, (være ...
  • vie

    verb ved en seremoni, et ritual e.l. gjøre hellig eller skikket til en bestemt (rituell) bruk, omgi (som) med glans eller preg av noe hellig, (ved seremoni) innføre (i), gj&o...
  • lag

    substantiv noe som er lagt, ligger jevnt utover, horisontal rekke av murstein (i murverk) begrenset av to liggefuger, (horisontalt) utbredt masse av jord eller bergart, dannet ved avleiring, del...
  • kunst

    substantiv evne, ferdighet i noe som er vanskelig og krever erfaring, øvelse og beherskelse, problem jf. ingeniørkunst, kokekunst, legekunst, handling, knep, triks som krever at ma...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt