Det Norske Akademis Ordbok

vie

vie 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLviet, viet, vielse
preteritum
viet
perfektum partisipp
viet
verbalsubstantiv
vielse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vígja, beslektet med ve; se også vigsel og vielse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest i adjektivisk perfektum partisipp
 ved en seremoni, et ritual e.l. gjøre hellig eller skikket til en bestemt bruk
1.1 
nå sjelden
 omgi (som) med glans eller preg av noe hellig
1.2 
(ved seremoni) innføre (i), gjøre fortrolig (med), lære opp (i en bestemt viten eller kunst)
2 
om prest eller embetsmann
 (ved en bestemt seremoni) forene (to personer) i ekteskap
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 som lever i lovformelig ekteskap
; som er gift
2.2 
poetisk, overført
 føye, knytte sammen (som i ekteskap)
3 
bestemme, hellige (som offer, tributt, hyllest) til (person eller formål)
3.1 
konsentrere (program, produkt e.l.) om (et bestemt tema, en bestemt hensikt e.l.)
3.2 
ofre, øremerke, gi (krefter, innsats for et bestemt formål)
1 
mest i adjektivisk perfektum partisipp
 ved en seremoni, et ritual e.l. gjøre hellig eller skikket til en bestemt bruk
 | jf. innvie
SITATER
UTTRYKK
viet jord
kirkegård
  • i den viede jord
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 54 1883)
  • jf., arkaiserende
     
    hun skal i viet muld
     (Sigrid Undset Kransen 286 1920)
  • det var blitt ham tillatt å komme i vigd jord
     (Aksel Sandemose Årstidene 7–13 (1999) 637)
  • Takk og pris at han kom i viet jord!
     (Vera Henriksen Klangen av en lutt 304 2001)
  • de som tok sitt eget liv, eller ble drept mens de rante eller myrdet, kunne ikke gravlegges i viet jord
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
vie inn
mest litterært, poetisk
 innvie (som) til noe hellig
  • [duggens] vievand, det rene … vier eng og lunde ind til et helligt tempelklæde
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 312)
  • [kirkeklokkene] vier ind den mindre kirke, [bondegutten] herefter bærer i sit indre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 165)
  • jf.
     
    [Herren] de fædre mod landet førte; han med varsler det vigde in
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 52)
vie til
innvie til (kirkelig, geistlig stand, verdighet, embete e.l.)
 | jf. prestevie
  • gribende var stemningen under messen, men ingen var vel saa bevæget som Gunnar, der strax efter blev viet til prest
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 210 1899)
  • de ungdøttrene som ikke skulde vies til nonner maatte ikke bære noget som var likt til ordensdragt
     (Sigrid Undset Kransen 169 1920)
  • enhver biskop maatte være viet til en bestemt bispestol
     (Kristianias historie I 291 1922)
  • han ble boende i Odde resten av sitt liv, lot seg vie til prest, bygde Odde-kirken og grunnla en skole
     (Vera Henriksen Jarlefeiden 417 2003)
1.1 
nå sjelden
 omgi (som) med glans eller preg av noe hellig
SITAT
1.2 
(ved seremoni) innføre (i), gjøre fortrolig (med), lære opp (i en bestemt viten eller kunst)
 | jf. innvie
SITAT
  • den vitterlige heksen, som hadde vigd hende i vanhellige kunster
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 15 1915)
2 
om prest eller embetsmann
 (ved en bestemt seremoni) forene (to personer) i ekteskap
 | jf. gifte
EKSEMPEL
  • bli viet av byfogden
SITATER
  • poetisk
     
    [Gud] os [Stella og meg] evigen skal vie
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 147)
  • Øyvind og Marit [ble] viede i sognets kirke
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 528)
  • der gaves ting, som talte for at få os snarest muligt viet
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 121)
  • [sira Jon] viet os sammen
     (Sigrid Undset Kransen 267 1920)
  • vi skulde ha været vigd, men det har ikke høvet saa
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 31 1917)
  • stadig flere norske prester nekter å vie fraskilte
     (VG 1955/258/1/3)
  • de to ble viet og avla troskapseden
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 214 1991)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
viet
 som lever i lovformelig ekteskap
; som er gift
EKSEMPEL
  • viede par
SITAT
  • «Et viet par er helligt, som en prest –» «Og et forlovet –» «Halvt om halvt, som degnen»
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 102 1873)
2.2 
poetisk, overført
 føye, knytte sammen (som i ekteskap)
SITATER
  • nymaanen svinger sin sølversigd der vaaren til høst blir vigd
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 85 1925)
  • min sjæl [er] viet til kong Sverres sag
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 11)
  • de tradisjonelle drikkelagene [skulle] få sitt kristne innhold og være viet til Kristus og jomfru Maria
     (Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge 101 1998)
  • jf.
     
    jordens dyd med himlens fred vies da til salighed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 333)
UTTRYKK
vie til
1 
litterært
 knytte til, bestemme for (en viss skjebne, en viss lodd e.l.)
2 
høytidelig forplikte, binde til (kamp for en sak eller idé)
  • til [friheten] er jo viet hver Norriges søn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II Tillæg 9)
  • sværg, venner, at I vier eder ind til denne dåd!
     (Henrik Ibsen Catilina 78 1875)
3 
overlate til
; la bli gjenstand for
3 
bestemme, hellige (som offer, tributt, hyllest) til (person eller formål)
SITATER
UTTRYKK
vie til
poetisk
 bestemme til
; utse som offer for
3.1 
konsentrere (program, produkt e.l.) om (et bestemt tema, en bestemt hensikt e.l.)
SITATER
  • konserten er helt viet Brahms
     (Aftenposten 1933/165/7/5)
  • forestillingen er først og fremst viet stilen, skjønnheten og festen
     (Aftenposten 1939/219/8/5)
  • i seriebind 13 og 14 viet Ibsen-studier, kommer jeg utførlig tilbake til kjerub-symboler
     (Egil A. Wyller Mellom Dürer og Kierkegaard 31 1999)
  • fjerde avsnitt [av innstillingen] er vidd pengepolitikken
     (Morgenbladet 1935/80/4/1–2)
  • rom [i Pompeii] som er vidd orientalske mysteriereligioner
     (Børre Qvamme Italia 111 1955)
3.2 
ofre, øremerke, gi (krefter, innsats for et bestemt formål)
SITATER
  • alle disse lands militære krefter ble vidd til forsvaret av deres egne land
     (Samtiden 1951/180)
  • min virksomhed er viet til dette distrikt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 215 1874)
UTTRYKK
vie seg til
ofre seg for
; gå (helt) opp i
  • hun har viet seg helt til arbeidet sitt
  • Tempelridderne, en ridderorden som viet seg til et liv i avholdenhet og kamp for Gud
     (Sissel Lange-Nielsen Korstog 15 1978)
  • i likhet med andre som hadde viet seg til EN sak i verden førte Axelsen tydeligvis sitt private korstog
     (Tove Nilsen Etter Kairo 9 2000)
vie sin oppmerksomhet/interesse (til)
være særlig opptatt av
  • bevarelsen av «Fram» var en sak som Sverdrup naturlig nok viet sin varmeste interesse
     (D. Kokk Otto Sverdrups liv 135 1934)
  • masselidenskapen er et interessant psykisk fænomen, som specielt den franske psykolog Le Bon har viet sin opmerksomhet
     (Richard Eriksen Bolsjevismen som kulturfænomen 49 1924)
  • flere av de socialistiske emigrantdiktere [har] viet sin interesse til det tyske bondesamfund
     (Samtiden 1937/415 Odd Eidem)
  • han viet all sin oppmerksomhet til arbeidet
     (Lars Roar Langslet Christian Frederik II 59 1999)