Det Norske Akademis Ordbok

oppofrelse

oppofrelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppofrelsen, oppofrelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppofrelsen
ubestemt form flertall
oppofrelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppofre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å ofre seg
SITATER
  • la’ hele sin ungdom gå hen under opofrelser for andre
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 10 1886)
  • en familie … som trass i alle prøvelser viser hinannen hengivenhet og oppofrelse
     (Erna Holmboe Bang Franske profiler 9 1968)
2 
offer
EKSEMPEL
  • store, personlige oppofrelser
SITATER
  • [dette gjenfødte Norge har] kjøbt sig sin lykke selv for lidelser og opoffrelser
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 393)
  • ved store personlige opofrelser havde [han] holdt [fabrikken] i live
     (Alexander L. Kielland Fortuna 232 1884)
     | ved økonomiske ofre
  • krigen … krevde så mange oppofrelser av alle, både heroiske og prosaiske
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)