selvoppofrelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd oppofrelse
BETYDNING OG BRUK
det å ofre seg selv, sette
hensynet til seg selv til side, til beste for andre
SITATER
-
midt i denne sultens og sottens svarte nat tindrer … pligtfølelsens, selvopofrelsens og vennesindets straalende stjerner
-
gjennom en nærmest total selvoppofrelse fratvang [den canadiske 1. armé] tyskerne kontrollen over Scheldemunningen(Roy Jacobsen Grenser 19 1999)