Det Norske Akademis Ordbok

"norsk grammatikk"

20 treff

  • hovedsetning

    substantiv viktigste setning (påstand, læresetning e.l.), jf. grunnsetning, setning som ikke er ledd i en annen setning, det som står igjen av en setning når en leddset...
  • utsagnssetning

    substantiv fortellende hovedsetning ...
  • suppletiv

    adjektiv som (i bøyning) baserer seg på mer enn én rot se suppletivbøyning ...
  • symbolspråk

    substantiv visuelt språksystem som benytter symboler, logiske bilder (istedenfor bokstaver), billedspråk, litterær uttrykksmåte som bygger på symboler ...
  • konsonantgruppe

    substantiv gruppe (dvs. to eller flere) konsonanter som følger etter hverandre ...
  • sammenfatningsvis

    adverb som en sammenfatning ...
  • parverb

    substantiv ett av to verb med beslektet betydning og form som kan ordnes i par, hvor det ene verbet (i regelen bøyd svakt) er transitivt (og kausativt) og det andre (i regelen bøyd...
  • diakroni

    substantiv betraktningsmåte, beskrivelsesmåte som tar utgangspunkt i, konsentrerer seg om historisk utvikling, endring over tid (f.eks. ved sammenligning av språkstadier) ...
  • superlativisk

    adjektiv som uttrykker høyeste grad, som overdriver ...
  • kjerneordforråd

    substantiv ordforråd som er grunnleggende, mest sentralt (i et språk, i en viss sammenheng, hos en forfatter e.l.) ...
  • leksem

    substantiv abstrakt språklig enhet som danner utgangspunktet for alle bøyningsformene i et ords paradigme, og som i praksis tilsvarer ordets grunnform, mengde av ordformer som inne...
  • passiv

    substantiv den ene av de to verbalkategoriene (verbenes to hovedarter) i norsk, til forskjell fra aktiv; jf. diatese, genus verbi, verb i passiv form ...
  • morfologi

    substantiv gren innenfor forskjellige vitenskaper som undersøker og beskriver form og oppbygning av bestemte organismer eller fenomener, læren om dyrenes, plantenes og soppenes ytre...
  • typolog

    substantiv person som beskjeftiger seg med typologi, fortolkning av hendelser og skikkelser i Det gamle testamentet som forbilder for dem i Det nye, person som studerer, arbeider med typologi, ...
  • pronomen

    substantiv ordklasse som består av ord (vanligvis med nominal funksjon) som viser til, erstatter eller modifiserer et tidligere nevnt eller underforstått ord eller uttrykk i den samm...
  • typologisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for typologi, fortolkning av hendelser og skikkelser i Det gamle testamentet som forbilder for dem i Det nye, som gjelder, er typisk for typologi ...
  • substantiv

    substantiv ordklasse som består av ord som betegner skapning, ting, egenskap, handling, tilstand eller abstrakt fenomen, og som i en setning i regelen kan brukes i entalls- eller flertalls...
  • taler

    substantiv person som snakker, jf. baktaler, buktaler, person som har til yrke å tale offentlig og gi undervisning i veltalenhet, forkynner, person som holder tale ved en bestemt anledn...
  • svak

    adjektiv som har små fysiske krefter, som har nedsatt kraft eller funksjon, som har liten (militær) makt, styrke jf. svakelig, lite motstandsdyktig overfor slitasje, trykk eller an...
  • sterk

    adjektiv som har eller viser store fysiske krefter, som har stor kraft, god funksjon, som har stor (militær) makt, styrke, tallrik, som har stor drivkraft jf. muskelsterk, som er av fast...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt