Det Norske Akademis Ordbok

typolog

typolog 
substantiv
BØYNINGen; typologen, typologer
UTTALE[typolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av typo-, se type, og -log
BETYDNING OG BRUK
teologi
 person som beskjeftiger seg med typologi, fortolkning av hendelser og skikkelser i Det gamle testamentet som forbilder for dem i Det nye
SITAT
  • hva evangelisten som typolog vil, det er å få frem at Jesus Messias er bringeren av den fulle og hele åpenbaring, som går langt ut over hva Moses kunne gi
     (Norsk teologisk tidsskrift 1948/155)
person som studerer, arbeider med typologi, inndeling og systematisering av et materiale eller fenomener i bestemte, karakteristiske typer
SITATER
  • vår kynologiske typolog fremfor noen, Olaf A. Roig, har karakterisert myndetypen slik: …
     (Hundesport 1969/317)
     | jf. kynologisk
  • typologisk forskning har bl.a. vist at om et språk har genus, har det også numerus … Typologene har funnet flere slike generaliseringer
     (Hans-Olav Enger og Kristian Emil Kristoffersen Innføring i norsk grammatikk 163 2000)
     | jf. genus og numerus