Det Norske Akademis Ordbok

diakroni

diakroni 
substantiv
UTTALE[diakroni:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk diachronie; betegnelsen dannet av den sveitsiske språkforskeren Ferdinand de Saussure (1857–1913), av gresk dia- 'gjennom' og en avledning av khronos 'tid'; etter mønster av synchronie, se synkroni
BETYDNING OG BRUK
især språkvitenskap
 betraktningsmåte, beskrivelsesmåte som tar utgangspunkt i, konsentrerer seg om historisk utvikling, endring over tid (f.eks. ved sammenligning av språkstadier)
SITAT
  • i språkvitenskapen skiller vi gjerne mellom synkroni og diakroni, altså mellom en beskrivelse av et språkstadium og en beskrivelse av språkendring
     (Hans-Olav Enger og Kristian Emil Kristoffersen Innføring i norsk grammatikk 29 2000)