Det Norske Akademis Ordbok

underslager

underslager 
substantiv
BØYNINGen; underslageren, underslagere
UTTALE[u´n:ərslagər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av underslag med suffikset -er; jf. underslå
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 person som underslår (penger)
SITATER
  • vedkommende underslager har hatt sin overordnedes fulle og hele tillit
     (Aftenposten 1937/325/1/1)
  • kontoristen og underslageren [NN], som på denne tiden hadde sonet sin forholdsvis korte fengselsstraff
     (Tom Lotherington Wildenvey 162 1993)