Det Norske Akademis Ordbok

lys

Likt stavede oppslagsord
lys 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlyst
nøytrum
lyst
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form lys, av gammeldansk lius, tilsvarer norrønt ljóss, jf. nynorsk ljos og dialektal uttaleform av denne, ljøs; adjektivering av predikativ bruk av substantivet lys
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som lyser, skinner klart
; lysende
; strålende
2 
som er fylt av lys (dagslys eller kunstig lys)
; opplyst
; belyst
2.1 
som har mye dagslys, sollys eller ligger åpent for dagslyset, sollyset
2.2 
om tid på døgnet eller årstid
 som har sollys
; da solen er oppe (særlig som motsetning til de mørke tidene på døgnet)
3 
om farge
 som nærmer seg det hvite
3.1 
om råvare, næringsmiddel e.l.
 hvit eller hvitaktig
4 
om klang, tone, stemme, stemmeleie
 som ligger langt opp på toneskalaen
; høy
5 
overført, om tilstand, forhold
 som rommer eller gir grunn til glede, lykke eller trygghet, gode forhåpninger
; lykkelig
; lovende
6 
overført, om person eller om sinn, sinnsstemning
 glad
; munter
6.1 
om blikk, ansiktsuttrykk e.l.
 som vitner om, er utslag av livsglede, glad stemning, godt humør
7 
overført
; om forstand
 klar
; som oppfatter lett og raskt
8 
overført, om tanke, innfall
 som (plutselig) gir en klarhet i noe, løsning, utvei i et vanskelig spørsmål e.l.
9 
overført, om tid, stund
 da man tenker (særlig) klart eller har sin forstands fulle bruk
som lyser, skinner klart
; lysende
; strålende
EKSEMPEL
  • brenne med lys flamme
SITATER
UTTRYKK
stå i lys lue
brenne kraftig
; stå i brann
; stå i full fyr
  • det måtte være en brann, et hus, kanskje et helt kvartal som sto i lys lue!
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
som er fylt av lys (dagslys eller kunstig lys)
; opplyst
; belyst
EKSEMPEL
  • det blir lysere i været
SITAT
  • det [ble] saa lyst paa veien foran ham, at han syntes han kunde have seet at tage op en naal
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 228 1879)
2.1 
som har mye dagslys, sollys eller ligger åpent for dagslyset, sollyset
EKSEMPLER
  • hugge trær for å gjøre det lysere i skogen
  • bo lyst og luftig
SITATER
  • lyse skove
     (Henrik Ibsen Catilina 40 1875)
  • værelset er hverken stort nok eller lyst nok
     (Henrik Ibsen Vildanden 87 1884)
  • hvor tung denne luft … maatte føles for dem, som kom fra lysere lande med varmere sommersol
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 202 1917)
  • stua var lys og vennlig med store vinduer ut mot hagen
     (Tormod Haugen På sporet av Frøken Detektiv LBK 1993)
2.2 
om tid på døgnet eller årstid
 som har sollys
; da solen er oppe (særlig som motsetning til de mørke tidene på døgnet)
EKSEMPLER
  • lyse netter
  • ved lys dag
  • midt på lyse dagen
  • den lyse årstid
     | årstid (vår, sommer), da solen er lenge oppe over horisonten (så dagene blir lange og nettene korte)
SITATER
UTTRYKK
til den lyse morgen
se morgen
om farge
 som nærmer seg det hvite
 | jf. sammensetninger som lyseblå, lysegul, lyserød
EKSEMPLER
  • lyse farger
  • en lys kjole
  • være lyst kledd
  • lyse tapeter
  • ha lyst hår
  • være lys i huden
SITAT
3.1 
om råvare, næringsmiddel e.l.
 hvit eller hvitaktig
 | til forskjell fra mørk
; jf. hvit
EKSEMPLER
  • lys sirup
  • lys rom
  • lys (koke)sjokolade
     | lysebrun
  • lyst øl
SITATER
  • lyst brød med gulost
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
  • lyse knekkebrød
     (Marie Landmark Til slutt blir du selvlysende 52 2020)
om klang, tone, stemme, stemmeleie
 som ligger langt opp på toneskalaen
; høy
EKSEMPLER
  • en lys klang
  • snakke med lys stemme
  • hun har en lys sopran
SITATER
  • overført
     
    altid så har vi havt lyse forbogstaver i navnene
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 101 1895)
     | vokaler med høy klang, som vekker inntrykk av glede, lykke
  • hendes lyse, kvidrende snak
     (Peter Egge Lænken 233 1908)
  • [fru Hage] søkte at gjøre sin stemme lys
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 99 1919)
  • Aksels stemme er … hverken spesielt lys eller mørk
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 6 1988)
  • hallo? svarer den lyse stemmen til tante Tinka
     (Tove Nilsen G for Georg 302 1997)
  • denne kvelden snakket de enda mer om Schubert, hvorfor hans lyse melodier i dur-tonearter alltid virket så smertefulle
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • jeg rope hallo så lyst jeg kunne
     (Tove Nilsen Sommer 2005 24 2006)
overført, om tilstand, forhold
 som rommer eller gir grunn til glede, lykke eller trygghet, gode forhåpninger
; lykkelig
; lovende
EKSEMPLER
  • lyse minner
  • planen har lyse utsikter
  • gå lysere tider i møte
SITATER
  • lykkens lyse dage
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 101 1873)
  • lyse og lovende udsigter
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 56 1895)
  • [byens oppgang] vil føre til et lettere og lysere liv baade for store og smaa
     (Alexander L. Kielland Fortuna 124 1884)
  • hele verden ligger lys og lykkelig for os to
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 23)
  • tilværelsen har naturligvis … sine lyse sider
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • menstruasjonssyklusen har heldigvis en lys side også. Mange jenter får energi og godt humør når de har eggløsning, midt i syklusen
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Jenteboka 95 2019)
overført, om person eller om sinn, sinnsstemning
 glad
; munter
EKSEMPLER
  • ha et lyst sinn
  • ha lyst humør
  • være i det lyse hjørne
     | jf. hjørne
SITATER
UTTRYKK
se lyst på
ha en håpefull, optimistisk holdning til
  • Bjørnson kom [til den dårlig forberedte forestillingen] med den bedste vilje til at være liberal og se lyst og let på det hele
     (Edvard Grieg Artikler og taler 32)
  • far [hadde] en gang … sagt at man faktisk plikter å se lyst på tilværelsen
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • Pål mistet mye av livsgleden etter konas svik, nå har bruksherren sett det som en utfordring å få Pål til å se lyst på livet igjen
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
6.1 
om blikk, ansiktsuttrykk e.l.
 som vitner om, er utslag av livsglede, glad stemning, godt humør
SITATER
overført
; om forstand
 klar
; som oppfatter lett og raskt
UTTRYKK
et lyst hode
metonymisk
 en person som er gløgg, rask i oppfattelsen
 | jf. hode
  • hun er et lyst hode
  • kan mennesket kjøpe Gud? Et lyst hode pekte på at der det finnes noen som kjøper, må det være andre som selger
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
overført, om tanke, innfall
 som (plutselig) gir en klarhet i noe, løsning, utvei i et vanskelig spørsmål e.l.
EKSEMPEL
  • en lys idé
SITATER
overført, om tid, stund
 da man tenker (særlig) klart eller har sin forstands fulle bruk
EKSEMPEL
  • han fikk ideen i et lyst øyeblikk
SITAT
  • en galen og umyndig mand kunde tænke og snakke slik i sine lyse stunder
     (Peter Egge Inde i Fjordene 164 1920)