forjette
verb
MODERAT BOKMÅLforjettet, forjettet, forjettelse, forjetning
preteritum
forjettet
perfektum partisipp
forjettet
verbalsubstantiv
forjettelse, forjetning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form forjætte, til jætte, av gammeldansk jatæ, jætte 'love'; tilsvarer norrønt játta; se jatte; jf. prefikset for-; se også forjettelse
BETYDNING OG BRUK
1
poetisk
love, gi tilsagn om (noe gledelig)
SITATER
-
sandhedsord! … den største magt paa jord eder er af Gud forjettet
-
et hæng av nordvest forjættet, at kvældsbrisen skulde bli god bør
-
[stjernene] forjætter ham noget synes han
-
bævende og mindetunge av, hvad idag der blev dem ømt forjættet
-
den nest siste uken i mai åpnet det forjettede værvinduet seg, og hundrevis av klatrere forsøkte å nå toppen samtidig(Erika Fatland Høyt 442 2020)
UTTRYKK
det forjettede land
1
bibelspråk
det land (Palestina) som Gud hadde lovet jødene
| jf. 1 Mos 12,7
2
sted, tilstand som man lengter etter å komme til eller
få del i
-
diktningens forjettede land
-
fra høiderne, som folkets hyrder, har I hilset et forjettet land [dvs. det norske universitet]
-
vi stod ved indgangen, til «det forjættede land»
-
havne fjernt ved et forgættet land
-
en vond gud, som fortærer dem, som passerer det forjettede lands tærskel
-
[vi var ennå ikke] i det forjettede Kongo(Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2
som adjektiv i presens partisipp
forjettende
løfterik
; lovende
SITATER
-
min kone har et håb, et sødt, forjættende
-
vaar-onna var gjort i fint og forjættende veir
-
Signe Fersen løftet sine evig forjættende mandeløine og saa ham ret ind i ansigtet
-
en forjettende vårnatt, da kastanjene sprang med skudd i Bygdø allé og syrinen tok til å dufte
-
takkene for de forjettende juletrepakkene
-
den landsdelsserien jeg i Dagningens spalter ga et så forjettende bilde av