Det Norske Akademis Ordbok

legning

legning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; legningen, legninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
legningen
ubestemt form flertall
legninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[le`gniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til legge, avledet med suffikset -ning; jf. svensk läggning; i denne betydningen forkortet form av seksuell legning
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i sammensetninger
 (resultat av) det å legge(s)
; legging
 | jf. brolegning, utlegning
2 
(medfødt) pregning, tilbøyelighet
; natur
EKSEMPEL
  • mennesker med kunstnerisk legning
SITATER
  • Friele [kunne] vanskelig forstaa Vogts hele lægning
     (Morgenbladet 1927/193/1/2)
  • betinget av … min personlige legning
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 6 1960)
  • homoseksualitet er en legning – og ikke, som så mange tror, en form for atferd
     (Glåmdalen 1970/261/5/1)
  • [den lite materialistiske] Vittoria er av en annen legning
     (Oddvar Foss Antonioni 106 1972)
  • problemstillingen: «homofil legning» kontra «homofil praksis»
     (Aftenposten 1992/511/15/2)
  • han hadde utvilsomt legning for chiffer-arbeidet
     (Niels Chr. Geelmuyden Kjempers ødeland 89 1993)
     | jf. chiffer
  • dersom foreldrene er svært forskjellige, av legning, i holdninger og verdier, kan barn komme i en konfliktsituasjon
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
UTTRYKK
seksuell legning
en persons preferanser med hensyn til hvilke(t) kjønn vedkommende tiltrekkes av seksuelt
  • [hun] hadde en evne med menn som gikk hinsides alder, nasjonalitet og seksuell legning
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
2.1 
seksuell legning
SITAT
  • samlet er bokstavrekken [LHBTQIA] en kode for mangfold innen kjønn og legning
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 196 2021)
     | jf. lhbt