Det Norske Akademis Ordbok

utlegning

utlegning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utlegningen, utlegninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utlegningen
ubestemt form flertall
utlegninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utlegge, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utlegge(s)
2 
litterært
 tolkning
; fortolkning
; forklaring
 | jf. skriftutlegning
SITATER
  • en vrang og ufordelagtig udlægning
     (Henrik Ibsen Gengangere 36 1881)
  • [adferden din] skulde kanske have havt en annen udlægning
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 164 1874)
  • alskens udlægninger og folkesnak
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 210 1883)
  • holde inspirerende utlegninger over de store diktverk
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 20 1994)
  • motsetningene mellom middelaldertenkerne og greske, hedenske klassikere var mindre enn ofte antatt i moderne utlegninger
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 80 2013)
  • rabbinernes utlegninger av skriftene
     (Dagen 25.08.2017/24–25)