Det Norske Akademis Ordbok

brolegning

brolegning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brolegningen, brolegninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brolegningen
ubestemt form flertall
brolegninger
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTbrolegging
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til legge, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
gate- eller veidekke av stein (brostein) eller tre
 | jf. trebrolegning
SITATER
  • jernbeslagene skrapte og smalt i brolegningen
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 157 1957)
  • [han] skrapte tiggerskålen mot brolegningen
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 59 1999)
  • i Ostia kan man sette foten ned i dype hjulspor i brolegningen, spor det må ha tatt århundrer å avsette
     (Aftenposten 16.03.2014/16)
  • [løypa] har gammel brolegging av stein, for at vognene unglastet med stein ikke skulle synke nedi gjørma
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 92 2021)
  • Laading knelte og plukket en forglemmegei som sto opp mellom to knuste steiner i brolegningens rutenett
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 242 2021)