Det Norske Akademis Ordbok

kvass

Likt stavede oppslagsord
kvass 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkvast
nøytrum
kvast
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvas:]Uttale-veiledning
VARIANTnå mest i overførte betydninger hvass
ETYMOLOGI
av norrønt hvass, formen kvass nyere lån fra nynorsk kvass, jf. også tilsvarende dansk form hvas, av gammeldansk hwas; jf. også kvesse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om (våpen, redskap med) egg eller spiss
 skarp
; som skjærer, hugger, kutter godt
; som trenger lett (og dypt) inn i noe
; spiss
; tilspisset
; (vel)slipt
2 
med skarp(e) kant(er) eller spiss(er)
3 
om slag, hugg, stikk e.l. med skarp eller spiss gjenstand
 som lett skjærer, kutter, hugger, stikker gjennom eller (dypt) inn i noe
4 
om vær, vind, luft e.l.
 bitende
; streng
4.1 
; frisk
; ren
5 
om lyd eller stemme
 gjennomtrengende og høy i frekvens eller styrke
5.1 
ilter
; brysk
6 
overført, om øyne eller blikk
 gjennomtrengende
; stirrende (og streng)
7 
overført, om sanseinntrykk, følelse e.l.
 som føles (voldsomt) stikkende, skjærende eller sårende
8 
overført, om ord, ytring, talemåte
 skarpt formet eller uttalt
; skarpt kritiserende eller irettesettende
8.1 
om person
 som uttrykker seg skarpt, bitende (og velformulert)
9 
overført, om person, vesen, opptreden e.l.
 hard
; streng
; brysk
; barsk
10 
overført, om bevegelse, utførelse
 voldsom
; heftig
; hard
10.1 
brå (og voldsom)
11 
muntlig, overført
 flott
; tøff
; tiltrekkende
om (våpen, redskap med) egg eller spiss
 skarp
; som skjærer, hugger, kutter godt
; som trenger lett (og dypt) inn i noe
; spiss
; tilspisset
; (vel)slipt
 | til forskjell fra sløv
SITATER
  • hævnens hvasse pile
     (Henrik Ibsen Catilina 42 1875)
  • hvasse sværd
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 48 1872)
  • det kvasse, korte sværd
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 22 1870)
  • røde draaber dryppende ned fra det hvasse staal [på giljotinen]
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 290 1900)
  • kvass kniv
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 57 1926)
  • [sabelen var] slank og spiss med kvass egg til begge sider
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
  • harpunsønnene … eide de kvasseste våpnene
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • månen som en blek og hvass sigd høyt i det fjerne
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
med skarp(e) kant(er) eller spiss(er)
SITATER
  • hvasse kløer
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 90 1872)
  • [Gjendineggen er] hvas bortefter, som en ljå
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 8)
  • et rent Alpelandskab med hvasse toppe og snedækte skrenter
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 144 1903)
  • kelneren hadde store, kvasse tenner
     (Stig Holmås Kondoren LBK 1994)
  • de kvasse, livsfarlige skjærene
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • hun [tok] av seg skoene og vandret i kvass skjellsand og bistert starrgress uten å la seg merke
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • tornene på berberisplantene er sterke og kvasse
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
  • vi rir … gjennom hvasse nypekjerr som risper hestene til blods
     (Arild Nyquist Sølvfiskene LBK 2000)
  • [uhyret] hadde skarpe tenner, lysende øyne, hvasse klør og en dryppende kjeft
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • noen fæle, kvasse klør
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
om slag, hugg, stikk e.l. med skarp eller spiss gjenstand
 som lett skjærer, kutter, hugger, stikker gjennom eller (dypt) inn i noe
SITATER
  • ljåen bider hvast
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 287)
  • hvassere sværdhug har jeg sjeldent skiftet
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 71)
  • hvor saa brud du bide hvassere?
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 83 1899)
     | sette tennene ivrigere i maten, ete grådigere
  • det [stakk] ham kvast i haanden
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 254)
  • de kvasse slagene fra det friske bjerkeriset traff huden og flerret den opp
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
om vær, vind, luft e.l.
 bitende
; streng
SITATER
  • du tåler ikke den hvasse vinterluft
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 212 1896)
  • det var solskin og hvass blaast ute
     (Sigrid Undset Husfrue 391 1921)
  • hvas har kulden herjet
     (Nils Collett Vogt September-Brand 139 1907)
4.1 
; frisk
; ren
SITAT
  • neste morgen var det blå himmel og kvass, fin luft
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
om lyd eller stemme
 gjennomtrengende og høy i frekvens eller styrke
SITATER
  • der skriges hvast og skærende
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 264)
  • det skar i med et kvasst hundebjef
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 234 1918)
  • højt og kvast raabte skipperen over hodet paa hende
     (Peter Egge Trøndere 76 1898)
  • jeg vil ikke at de skal huske meg med kvass knivstemme og en ubehersket, heftig kropp
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • brått hørtes en hvass tone fra et horn
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
5.1 
ilter
; brysk
SITAT
  • Olsen var kvass i stemmen
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
overført, om øyne eller blikk
 gjennomtrengende
; stirrende (og streng)
SITATER
  • faderen [så] hvast på konen
  • hvasse, stikkende øjne
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 27 1895)
  • øinene blev hvasse, mens de stirred på hende
     (Peter Egge Hjærtet 254 1907)
  • [klokkeren] saa kvasst paa ham
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 361 1904)
  • de kvasse blikkene under de utstående øyenbrynene
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
  • [Trotskij] var firskåren, undersetsig, spenstig med hvasse, vaktsomme øyne
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
overført, om sanseinntrykk, følelse e.l.
 som føles (voldsomt) stikkende, skjærende eller sårende
SITATER
  • [vi vil glemme] alt, som er sårt og hvast
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 109)
  • den rene, kvasse smerten … flammet gjennom beinet
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • hun lå i fjøsgangen, kjente den kvasse lukta fra golvet
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • grannen … knep øynene hardt igjen mot den kvasse lysstrålen
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
  • en kvass smerte
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
overført, om ord, ytring, talemåte
 skarpt formet eller uttalt
; skarpt kritiserende eller irettesettende
SITATER
  • [Svend] Grundtvig synes jeg … tar tingen for hvast
     | om anmeldelsen av Landstads folkeviseutgave
  • hvasse hentydninger
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 94 1879)
  • dr. Egeberg … sagde baade [Ole Bull] og Vinje de drøjeste, hvasseste sandheder
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 195)
  • hvasse ord
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 64 1872)
  • «Hvorfor spør De om det?» lød det hvast
     (Jonas Lie Gaa paa! 225 1882)
  • med lydelig røst og hvas tunge havde han forkyndt sin ringeakt for «mystikerne»
     (Bernt Lie Mot Overmagt 10 1907)
     | med skarpe ord; jf. kvasstunget
  • kvasse ord
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • han [formulerte] et kvast og ubønnhørlig angrep på teatrene
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
8.1 
om person
 som uttrykker seg skarpt, bitende (og velformulert)
SITATER
  • [sakfører] Wahl … var [alltid] hvas i sin procedure
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 515)
  • kvass i kjeften
     (Herbjørg Wassmo Hudløs himmel 48 1986)
  • en kvass kommentator hadde gått løs på snuoperasjonen i selskapet
     (Torgrim Eggen Gjeld 170 1992)
  • de hvasseste penner og skarpeste hjerner
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
     | skarpeste, dyktigste skribenter
  • frøkena er kvass i munnen av og til
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
overført, om person, vesen, opptreden e.l.
 hard
; streng
; brysk
; barsk
SITATER
  • hvass og barka på kropp og sjel
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • hun var visst vennlig, og ikke så kvass
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • hun samlet seg før hun med et kvast lite smil i munnviken stirret politimannen utfordrende i øynene
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • hun [ble] kvassere i kantene
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
10 
overført, om bevegelse, utførelse
 voldsom
; heftig
; hard
SITATER
  • det banker hvast på gangdøren
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 174)
  • det stormer hvast
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 199)
  • [han] tog til årerne hvast
     (Henrik Ibsen Digte 89 1875)
     | kraftig og resolutt
  • [det gikk] hvast til over skibsbordene
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 49 1892)
  • Ola Træet kjørte kvasst paa hjemveien
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 111 1919)
  • kvasse motangrep fra spanske hardføre ryttere
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
10.1 
brå (og voldsom)
SITATER
11 
muntlig, overført
 flott
; tøff
; tiltrekkende
SITATER
  • substantivert
     
    kommer hun hvasse …?
     (Paul Lorck Eidem En herre på nye veier 32 1942)
  • Porschen til Jan så hvass ut
     (J.F. Johnson Tandberg Nattens joker 7 1995)
  • Ingunns solbriller er noen hakk hvassere enn hans
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)