MODERAT BOKMÅLkvast
nøytrum
kvast
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTnå mest i overførte betydninger hvass
ETYMOLOGI
av norrønt hvass, formen kvass nyere lån fra nynorsk kvass, jf. også tilsvarende dansk form hvas, av gammeldansk hwas; jf. også kvesse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
om (våpen, redskap med) egg eller spiss
; som skjærer, hugger, kutter godt
; som trenger lett (og dypt) inn i noe
; spiss
; tilspisset
; (vel)slipt
| til forskjell fra sløv
SITATER
-
hævnens hvasse pile
-
hvasse sværd
-
det kvasse, korte sværd
-
røde draaber dryppende ned fra det hvasse staal [på giljotinen]
-
kvass kniv
-
[sabelen var] slank og spiss med kvass egg til begge sider
-
harpunsønnene … eide de kvasseste våpnene(Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
-
månen som en blek og hvass sigd høyt i det fjerne(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2
med skarp(e) kant(er) eller spiss(er)
SITATER
-
hvasse kløer
-
[Gjendineggen er] hvas bortefter, som en ljå
-
et rent Alpelandskab med hvasse toppe og snedækte skrenter
-
kelneren hadde store, kvasse tenner
-
de kvasse, livsfarlige skjærene
-
hun [tok] av seg skoene og vandret i kvass skjellsand og bistert starrgress uten å la seg merke
-
tornene på berberisplantene er sterke og kvasse(Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
-
vi rir … gjennom hvasse nypekjerr som risper hestene til blods
-
[uhyret] hadde skarpe tenner, lysende øyne, hvasse klør og en dryppende kjeft(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
-
noen fæle, kvasse klør(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
3
om slag, hugg, stikk e.l. med skarp eller spiss
gjenstand
som lett skjærer, kutter, hugger, stikker gjennom eller
(dypt) inn i noe
SITATER
-
ljåen bider hvast
-
hvassere sværdhug har jeg sjeldent skiftet
-
hvor saa brud du bide hvassere?| sette tennene ivrigere i maten, ete grådigere
-
det [stakk] ham kvast i haanden
-
de kvasse slagene fra det friske bjerkeriset traff huden og flerret den opp(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
4
om vær, vind, luft e.l.
bitende
; streng
SITATER
-
du tåler ikke den hvasse vinterluft
-
det var solskin og hvass blaast ute
-
hvas har kulden herjet
5
om lyd eller stemme
gjennomtrengende og høy i frekvens eller styrke
SITATER
-
der skriges hvast og skærende
-
det skar i med et kvasst hundebjef
-
højt og kvast raabte skipperen over hodet paa hende
-
jeg vil ikke at de skal huske meg med kvass knivstemme og en ubehersket, heftig kropp(Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
-
brått hørtes en hvass tone fra et horn(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
5.1
ilter
; brysk
SITAT
-
Olsen var kvass i stemmen(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
6
overført, om øyne eller blikk
gjennomtrengende
; stirrende (og streng)
SITATER
-
faderen [så] hvast på konen
-
hvasse, stikkende øjne
-
øinene blev hvasse, mens de stirred på hende
-
[klokkeren] saa kvasst paa ham(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 361 1904)
-
de kvasse blikkene under de utstående øyenbrynene(Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
-
[Trotskij] var firskåren, undersetsig, spenstig med hvasse, vaktsomme øyne(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
7
overført, om sanseinntrykk, følelse
e.l.
som føles (voldsomt) stikkende, skjærende eller sårende
SITATER
-
[vi vil glemme] alt, som er sårt og hvast
-
den rene, kvasse smerten … flammet gjennom beinet
-
hun lå i fjøsgangen, kjente den kvasse lukta fra golvet
-
grannen … knep øynene hardt igjen mot den kvasse lysstrålen(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
-
en kvass smerte(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
8
overført, om ord, ytring, talemåte
skarpt formet eller uttalt
; skarpt kritiserende eller irettesettende
SITATER
-
[Svend] Grundtvig synes jeg … tar tingen for hvast(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 276 (1855) Jørgen Moe)| om anmeldelsen av Landstads folkeviseutgave
-
hvasse hentydninger
-
dr. Egeberg … sagde baade [Ole Bull] og Vinje de drøjeste, hvasseste sandheder(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 195)
-
hvasse ord
-
«Hvorfor spør De om det?» lød det hvast
-
med lydelig røst og hvas tunge havde han forkyndt sin ringeakt for «mystikerne»| med skarpe ord; jf. kvasstunget
-
kvasse ord(Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
-
han [formulerte] et kvast og ubønnhørlig angrep på teatrene(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
8.1
om person
som uttrykker seg skarpt, bitende (og velformulert)
SITATER
-
[sakfører] Wahl … var [alltid] hvas i sin procedure(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 515)
-
kvass i kjeften
-
en kvass kommentator hadde gått løs på snuoperasjonen i selskapet
-
de hvasseste penner og skarpeste hjerner(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)| skarpeste, dyktigste skribenter
-
frøkena er kvass i munnen av og til(Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
9
overført, om person, vesen, opptreden
e.l.
hard
; streng
; brysk
; barsk
SITATER
-
hvass og barka på kropp og sjel
-
hun var visst vennlig, og ikke så kvass
-
hun samlet seg før hun med et kvast lite smil i munnviken stirret politimannen utfordrende i øynene(Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
-
hun [ble] kvassere i kantene(Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
10
overført, om bevegelse, utførelse
voldsom
; heftig
; hard
SITATER
-
det banker hvast på gangdøren
-
det stormer hvast
-
[han] tog til årerne hvast| kraftig og resolutt
-
[det gikk] hvast til over skibsbordene
-
Ola Træet kjørte kvasst paa hjemveien
-
kvasse motangrep fra spanske hardføre ryttere(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
10.1
brå (og voldsom)
SITATER
-
[hun] vender hovedet hvasst til siden
-
stemningen [slo] hvast om
-
[han] snurret hende rundt saa kvast og kontant
11
muntlig, overført
flott
; tøff
; tiltrekkende
SITATER
-
substantivertkommer hun hvasse …?
-
Porschen til Jan så hvass ut
-
Ingunns solbriller er noen hakk hvassere enn hans(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)