MODERAT BOKMÅLkvesset, kvesset, kvessing
preteritum
kvesset
perfektum partisipp
kvesset
verbalsubstantiv
kvessing
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTERnå mest i overført betydning hvesse (skjult hvæsse)
ETYMOLOGI
av norrønt hvessa, til hvass; se kvass, jf. også tilsvarende dansk form hvæsse, av gammeldansk hwæssæ
BETYDNING OG BRUK
1
gjøre (skjærende, spiss eller kantete gjenstand) kvass(ere), spiss(ere), skarp(ere)
EKSEMPLER
-
kvesse en kniv, et sverd
-
kvesse klørne, hornene, nebbet
SITATER
-
hvæsse pile
-
han kvesset kniven
-
hobe, som våben kvæsser
-
[polaroksene] stod og hvæssede sine horn, parate til at give fienden en varm modtagelse
-
[katten] kvæsset sine klør mot stengulvet
-
[han] kvæsste et spet
-
han kvæsset to staurer av seig rogn
-
sprosserne med kvæsst odd
-
øksa måtte kvesses ofte(Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
-
jeg kvesser den ovale snekkerblyanten(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
-
et ansikt der hvert trekk virket kvesset av alder(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
-
måten stauren var kvesset på(Erlend Loe Giæver og Iunker 43 2022)
UTTRYKK
kvesse øynene
overført
se (på noen) med et gjennomtrengende, bistert blikk
; sette et kvasst blikk
(i noen)
-
som ædling-æt øine han hvesser
2
om vær, vind e.l.
UTTRYKK
kvesse på
tilta (i styrke)
-
det kvesset på med vinden
2.1
refleksivt
kvesse seg
bli (mer) intens, bitende
; bli kvass(ere)
SITAT
-
havgulen kvæsset sig her i det trange skar
3
om sans e.l.
gjøre mer årvåken, fokusert
; skjerpe
SITATER
-
øinene kvesser sig til og ser efter noget
-
Lydia kvesset ører
4
frembringe en kvass lyd
(ved gnidning e.l. mot noe)
SITAT
-
bak meg kvesset trikken hjulene mot skinnene og hylte av sted(Jenny Hval Perlebryggeriet LBK 2009)