Det Norske Akademis Ordbok

"kunne klare"

22 treff

  • mirakelmaker

    substantiv undergjører, person som gir seg ut for å kunne klare store vanskeligheter eller løse store problemer uten anstrengelse ...
  • lesekode

    substantiv knekke lesekoden ...
  • firetoms

    adjektiv som er fire tommer lang, tykk eller bred ...
  • ataraksikum

    substantiv (lege)middel som har beroligende og angstdempende effekt (uten samtidig å gi påtagelig døsighet eller tretthet) ...
  • skilsmissetall

    substantiv antall skilsmisser som har funnet sted i et bestemt tidsrom ...
  • bevegelsesvansker

    substantiv vanskeligheter, besvær med å bevege seg jf. forflytningsvansker ...
  • hjemmesykepleie

    substantiv sykepleie som utføres hjemme hos en syk person, del av det offentlige helsevesen som utfører sykepleie hjemme hos pasientene, person(er), personale som arbeider i, med...
  • lørdagskveld

    substantiv kveld på en lørdag ...
  • prepper

    substantiv person som preparerer ski eller skiløyper (eller annet underlag av snø), person som er forberedt på katastrofe og har bygget opp lager av hermetikk, tørrva...
  • totoms

    adjektiv som er to tommer lang, tykk eller bred jf. firetoms ...
  • tilbringertjeneste

    substantiv (ordning med) transport av mennesker til et sted hvor noe skal skje (f.eks. valglokale), eller til et annet transportmiddel (særlig fly) jf. tilbringerbuss ...
  • tilskudd

    substantiv økonomisk støtte (især fra det offentlige), (viktig, verdifullt) bidrag, tillegg jf. kosttilskudd, vitamintilskudd ...
  • bre

    substantiv (større) samling av is- og snømasser (i bevegelse) som ikke smelter bort i løpet av sommeren jf. isbre, snøbre ...
  • svartedauden

    substantiv bylle- og lungepesten som herjet i Asia og Europa i 1340- og 1350-årene jf. svart ...
  • avhengighet

    substantiv det å være avhengig, betinget av, jf. kausalitet, det å være avhengig av, ikke kunne klare seg uten, det å være (økonomisk) uselvstendig de...
  • husmann

    substantiv mann på landet som bare har hus, men ikke bruker jord, jf. husfolk, mann som bruker et stykke av en gårdmanns jord og har arbeidsplikt overfor ham, jf. plassmann, person...
  • manna

    substantiv føde som skal ha falt ned fra himmelen til israelittene mens de vandret i ørkenen, noe etterlengtet som man uventet får jf. mannaregn, søtt smakende stoff, ...
  • avhengig

    adjektiv bestemt eller betinget av, (især økonomisk) bundet, ufri, uselvstendig, som ikke kan klare seg uten (alkohol, narkotika, tobakk e.l.) jf. avhengighetsforhold, styrt av, ...
  • foruten

    preposisjon, adverb utfor, i tillegg til, med unntagelse av, ved siden av at, uten utenpå ...
  • havn

    substantiv avgrenset sjøområde (fjord, bukt, vik) hvor fartøyer kan finne ankerplass, laste, losse og reparere skader, område ved sjøen med anlegg i form av kaie...
  • ærend

    substantiv noe som skal utføres, ordnes, budskap, kall det å bevege seg (til et bestemt sted) for å utføre et ærend jf. snarærend, svintærend, svipp&a...
  • vise

    verb la (noen) se (noe), stille, bære til skue (på en stolt, demonstrativ, iøynefallende måte), anlegge (et bestemt uttrykk, en bestemt mine) overfor (for å ...

Viser treff 1 til 22 av 22 totalt