havn
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; havnen / havna, havner 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
havnen / havna
ubestemt form flertall
havner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[havn]
ETYMOLOGI
samme ord som havn
BETYDNING OG BRUK
(inngjerdet) beitemark, gressgang
| jf. hestehavn
EKSEMPLER
-
slippe kuene i havnen
-
motta okser til havns
-
sette ungfe bort på havn| hos en annen gårdbruker
SITATER
-
hestene på Bogstad gikk på havn dag og natt(Aftenposten 28.06.1985/10)
-
det regna over skauen og hestene i hamna(Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)