krenge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krengen, krenger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krengen
ubestemt form flertall
krenger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kre`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
; kink
SITAT
-
knuterne og krængerne på disse isete og frosne linerne blir værre og værre at ha med at gjøre