Det Norske Akademis Ordbok

krengning

krengning 
substantiv
BØYNINGen; krengningen, krengninger
UTTALE[kre`ŋniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til krenge, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å krenge(s)
2 
sjøfart
 helning
; helningsvinkel
SITAT
  • krengningen av fartøiet er nu 30 gr.
     (Aftenposten 1934/246/475)