krengning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krengningen, krengninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krengningen
ubestemt form flertall
krengninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kre`ŋniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å krenge(s)
2
sjøfart
helning
SITAT
-
krengningen av fartøiet er nu 30 gr.(Aftenposten 1934/246/475)