krank substantiv BØYNINGen; kranken, kranker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kranken ubestemt form flertall kranker UTTALE[kraŋk] ETYMOLOGI fra engelsk crank 'krumtapp' BETYDNING OG BRUK 1 teknikk sveiv ; veivaksel ; krumtapp 2 sykkel del av (trå)sykkel som forbinder pedalarmene, og som består av en aksel og to sett kulelager i et kort, tverrgående rør på rammen 2.1 krank og kjedehjul
