Det Norske Akademis Ordbok

"kom sammen"

17 treff

  • poesiaften

    substantiv sammenkomst om kvelden hvor det blir lest poesi ...
  • longplay

    substantiv LP-plate ...
  • komsammen

    substantiv det å komme sammen ...
  • rock’n roll-sanger

    substantiv sanger som synger rock’n roll ...
  • sladrerokk

    substantiv gammeldags rokk (som man kunne ta med seg når man kom sammen for å prate) til forskjell fra hjulrokk ...
  • kretstun

    substantiv ringtun ...
  • huskonsert

    substantiv intimkonsert i hjem (eller i mindre, offentlig lokale) ...
  • sluttkamp

    substantiv siste, avgjørende (del av) kamp, oppgjør (i krig, krigsoperasjon), avsluttende kamp i idrettskonkurranse eller i serie av slike konkurranser jf. finale ...
  • byttearbeid

    substantiv arbeid som man bytter med en annen eller hvor to eller flere arbeider skiftevis for hverandre ...
  • seierherre

    substantiv en (eller den) som har seiret (i en kamp, strid eller konkurranse) ...
  • kvadriga

    substantiv romersk (veddeløps)vogn med fire hester, jf. firspann, lesemåte som tar utgangspunkt i fire betydningsnivåer i en tekst, for det første et bokstavelig, for ...
  • forlovet

    adjektiv som (offisielt) har inngått avtale om ekteskap, til forskjell fra gift; jf. ringforlovet, nyforlovet, person sett i forhold til den han/hun er forlovet med ...
  • barsel

    substantiv fest ved et barns fødsel eller dåp, barnefødsel, periode etter barnefødsel ...
  • utvalg

    substantiv det å utvelge(s), samling av forskjellige sorter, slag av noe som man kan velge mellom, samling av varesorter, vareslag som man (som kjøper, forbruker) kan velge mellom ...
  • miste

    verb bli skilt ved (mot egen vilje), ikke kunne holde fast på (noe man har sin oppmerksomhet rettet mot) (midlertidig eller permanent) bli, være avskåret fra samvær...
  • positiv

    adjektiv bekreftende, som er nedskrevet (i lovverk, i religiøse skrifter), som bekrefter forekomst av et stoff, beviselig til forskjell fra negativ, som er større enn null, som g...
  • stille

    verb anbringe, plassere (stående), la ta plass (stående), sette i et bestemt forhold eller situasjon, (etter pålegg eller avtale) skaffe til veie, sette opp, bestemme (p&...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt