sluttkamp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
siste, avgjørende (del av) kamp, oppgjør (i krig, krigsoperasjon)
2
avsluttende kamp i idrettskonkurranse eller i serie av
slike konkurranser
| jf. finale
SITATER
-
De maa huske paa, at vi befinder os i slutkampene(Lys og Skygge 1908/nr. 9/16 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
-
seierherrene [kom] sammen til en sluttkamp(A-magasinet 16.06.1934/11)| fra artikkelen «Sporten i oldtiden»