Det Norske Akademis Ordbok

seierherre

seierherre 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av seier og herre
BETYDNING OG BRUK
en (eller den) som har seiret (i en kamp, strid eller konkurranse)
EKSEMPEL
  • gå ut av en kamp som seierherre
SITATER
  • Cæsars rejse er nu som en sejerherres tog gennem landene
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 112 1873)
  • ute til havs så man Russlands kraftige eskadre utvekslende hilsener med seierherren fra Tschushima
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 5–6)
  • seierherrene [kom] sammen til en sluttkamp
     (A-magasinet 16.06.1934/11)
     | fra artikkelen «Sporten i oldtiden»
  • [Johan Borgen var] seierherre i den norske bokhøsten med Nye noveller og med bokversjon av Barndommens rike
     (Espen Haavardsholm Øst for Eden 472 2000)
  • de allierte seierherrene skulle avgjøre Tysklands skjebne [etter første verdenskrig] og tegne opp det nye verdenskartet
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • kampen [er] over og seierherrene hyldes av et begeistret publikum
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)