Det Norske Akademis Ordbok

seierherre

seierherre 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av seier og herre
BETYDNING OG BRUK
en (eller den) som har seiret (i en kamp, strid eller konkurranse)
EKSEMPEL
  • gå ut av en kamp som seierherre
SITATER
  • Cæsars rejse er nu som en sejerherres tog gennem landene
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 112 1873)
  • ute til havs så man Russlands kraftige eskadre utvekslende hilsener med seierherren fra Tschushima
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 5–6)
  • seierherrene [kom] sammen til en sluttkamp
     (A-magasinet 16.06.1934/11)
     | fra artikkelen «Sporten i oldtiden»
  • [Johan Borgen var] seierherre i den norske bokhøsten med Nye noveller og med bokversjon av Barndommens rike
     (Espen Haavardsholm Øst for Eden 472 2000)
  • de allierte seierherrene skulle avgjøre Tysklands skjebne [etter første verdenskrig] og tegne opp det nye verdenskartet
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • kampen [er] over og seierherrene hyldes av et begeistret publikum
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)