Det Norske Akademis Ordbok

kladde

kladde 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkladdet, kladdet, kladding
preteritum
kladdet
perfektum partisipp
kladdet
verbalsubstantiv
kladding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kla`d:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kladd
BETYDNING OG BRUK
1 
danne (seg) kladder (især av (kram) snø)
; klabbe
EKSEMPEL
  • det kladdet under skiene, støvlene, hovene
SITATER
  • det kladdede paa nysølv[belegget]; bare vi stoppede et minut og saa skulde til at kjøre igjen, havde sneen fæstet sig under meierne
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 470 1903)
  • kladdet skiene, så benfløi han som om det var baneløp
     (Aftenposten 23.01.1939/9/1)
  • det rant fra panna mi og kladda under skoa
     (Harald Rosenløw Eeg Vrengt LBK 1997)
1.1 
overført, muntlig
 gå tregt, dårlig
SITATER
  • for første gang hadde det begynt å kladde. Han hadde møtt en vegg
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
  • for en gangs skyld hadde Viking desidert mest ballbesittelse. Men det kladdet offensivt
     (Stavanger Aftenblad 07.10.2013/32)
1.2 
overført, muntlig
 holde på, drive (med noe manuelt) på en tungvint, klønete måte
 | jf. søle, klatte
EKSEMPEL
  • jeg ble stående og kladde med en altfor stor pensel
2 
sjelden
 kjæle
; kline
SITAT
  • [han begynte] å kladde, og min glede sank
     (Alle kvinners blad 1958/43/3/1)
3 
lage kladd, utkast (til noe som senere skal renskrives)
 | jf. konsipere
EKSEMPEL
  • det ble ikke tid til å kladde hele stilen; den siste delen måtte føres rett inn
SITATER
  • brev er kladdet og klistret og postet og sendt
     (Arnulf Øverland På Nebo bjerg 12 1961)
  • det nytter ikke å kladde og skrive under på papirer. Det må også gjøres noe
     (Bergens Arbeiderblad 1968/276/2/6)
  • han [hadde] prøvd å skrive klage til ledelsen, kladda hundre ganger før han ga opp
     (Sidsel Mørck Svevet 13 1995)