Det Norske Akademis Ordbok

søle

Likt stavede oppslagsord
søle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sølen / søla
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sølen / søla
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form søle, til verbet søle; se søle; av gammeldansk sølæ; jf. nynorsk søyle
BETYDNING OG BRUK
1 
skitten, oppbløtt masse av jord (især på vei, sti e.l.)
SITATER
  • ikke før er grisen vasket, så velter den seg i søla
     (2 Pet 2,22)
  • i nøytrum
     
    et forfærdelig søle, som tok på at stivne til is
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 88)
  • nu vil Deres mand sparke mig væk fra trappen, så jeg kommer til at stå nede i sølen igen
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 57 1879)
  • den, som vil over sølen, faar finde sig i skidne sko
     (Jonas Lie Faste Forland 106 1899)
  • smaa spæde speil af søle er efterglemt paa veien
     (Olaf Bull Digte 52 1909)
  • i nøytrum
     
    snart var veier og jorder ett graat søle
     (Sigrid Undset Kransen 91 1920)
  • fortest av alle løp Andropolus, med kroppen innsmurt av søle
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
  • to småbarn … lekte i søla
     (Gaute Heivoll Himmelmannen 29 2020)
2 
overført
 (moralsk) smuss
; vanære
EKSEMPEL
  • trekke noen ned i sølen
SITAT
  • sangene som Lorenzo løftet op fra sølen og gjorde til folkepoesi
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 174 1927)
2.1 
simpel, injurierende tale, skrivemåte e.l.
SITAT
  • ej hver, som ynder at håndtere sølen, må derfor tro sig ligemand med «Dølen»
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 130 1873)