Det Norske Akademis Ordbok

konsipere

konsipere 
verb
BØYNINGkonsiperte, konsipert, konsipering
UTTALE[kånsipe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin concipere 'oppta i seg; la oppstå hos seg; beslutte seg til; forestille seg, tenke seg; avfatte'
BETYDNING OG BRUK
1 
lage utkast til (et skriv)
; forme skriftlig
; forfatte
SITATER
  • jeg konciperte remser poesi
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 11 1873)
  • [jeg begynner] at concipere et brev til ham
     (Arne Garborg Trætte Mænd 265 1891)
  • i venteværelset paa Barnevilles jernbanestation sat der en mand og konsiperte et telegram
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 120 1915)
  • en rekke av de depesjer og telegrammer som er underskrevet av Bülow, er konsipert av Holstein
     (J. Midgaard Fra Madrid til Tanger 123 1935)
  • å konsipere [lov]paragrafer som dirrer av kraft og pregnans, er en kunst som ikke står høyt i våre dagers departementer
     (Dagbladet 20.02.2005/23)
2 
utvikle ut fra en forestilling, idé e.l.
; tenke ut
SITATER
  • den derre planen om et statlig ventureselskap tror jeg er konsipert av amatører og vil bli iverksatt av amatører
     (Dagens Næringsliv 10.12.1988/22)
  • Turistforeningen [DNT] var i utgangspunktet konsipert også som et demokratisk prosjekt
     (Rune Slagstad Da fjellet ble dannet 124 2018)