Det Norske Akademis Ordbok

kline

Likt stavede oppslagsord
kline 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLklinte, klint, klining
preteritum
klinte
perfektum partisipp
klint
verbalsubstantiv
klining
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klína
BETYDNING OG BRUK
1 
smøre
; påføre (bløt masse)
SITATER
  • send udkastet til en takadresse op til mig, at jeg ogsaa kan faae klinet mit navn paa
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 275 (1855) Jørgen Moe)
  • De tror, at jeg har løgnens lim tilfals, for lykkens sprukne kar med det at kline?
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 125 1873)
  • [muren] blev klint litet grand, saa væten skulde ikke gaa igjennem
     (Gabriel Scott Kilden 48 1918)
  • han er maler, som kliner på væggene
     (Amalie Pettersen Omkring Petters-Pladsen 101 1919)
  • det er ikke bare at ta op brød og smør og kline paa og æte
     (Johan Bojer Samlede verker IV 81)
  • han flerret skorpene av håndbakene og klinte blodet utover fingre og ansikt
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)
  • jeg moser poteten og kliner smøret utover
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
  • Mia [satt] og gliste med sjokoladeis klint utover hele fjeset
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • leppestiften var klint ut over munnen
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
UTTRYKK
kline (seg) til
grise (seg) til
  • hun hadde satt ifra seg en handlepose så hardt at et yoghurtbeger ble knust og klinte til de andre matvarene
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
2 
vanligvis med adverbialt tillegg
 trykke, klemme, presse (tett inn i, mot noe)
SITATER
  • jeg fandt [fiskene] klinet ind i spilkjættingen
     (Jonas Lie Gaa paa! 261 1882)
  • [den politiske kampen] bragte venner til at hade hinanden og klinede de argeste fiender sammen arm i arm
     (Alexander L. Kielland Sne 97 1886)
  • ungdommen klinte sig ind til væggene; ikveld vilde ingen være den første paa gulvet
     (Peter Egge Inde i Fjordene 278 1920)
  • prædikanten og førkjen klinte sig svært op til hinanden, naar ingen saa det
     (Hans Aanrud Fortællinger I 205 1923)
  • [gjengen] fulgte [ham] inn i lokalet og klinte sig inn paa ham
     (Nationen 1931/292/1/6)
  • der skulde dere set «Patrioten» og «Morgentidenden» slaas om Berger. De klinte sig opad ham. De gnugget sig ind til ham
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 119)
  • han klinte seg enda tettere innpå og gjorde en hoftebevegelse så jeg kjente det jeg ikke ville kjenne
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • noe råttent, kvalmende, søtlig som klinte seg fast til huden
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
     | klistret seg fast
UTTRYKK
kline opp
feste (ved hjelp av noe som klines, smøres på)
; klistre opp
  • plakatmænd løb omkring i gaderne og klinte op og rev ned
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 161 1887)
  • overført
     
    en god tagger må være ganske flink til å tagge, … ikke bare kline opp noen bokstaver
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
kline til
1 
slå til
  • han kliner til bilstereoen så den spytter ut Celine Dion-platen
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
  • et øyeblikk tror jeg han skal kline til meg, men han planter neven tungt i bordet
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
2 
fotball, uten objekt
 sparke til ballen hardt (især i nærheten av motstanderens mål)
  • Odd-spissen klinte til fra 10 meter
  • noen vitenskapsmenn i den brasilianske byen Bela Horizonte har målt ballens hastighet når de beste skytterne i VM kliner til
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 231 1982)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
klint
 tett inntil
; klistret
SITATER
  • [huset] ligger som en svalerede klinet til fjeldet
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 206)
  • jeg ble stående med øret klint mot døra
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
  • vi har naboene klint oppi oss
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 70 2016)
2.2 
foreldet, overført
 (stadig) trenge seg inn på noen (med kjærtegn e.l.)
SITAT
  • [hun] gaar og kliner og klænger saa en aldrig faar fred
     (Vilhelm Krag Baldevin 151 1925)
3 
muntlig
 kysse og kjæle vedvarende og lidenskapelig
EKSEMPEL
  • kline som to tenåringer
SITATER
  • vi vil ikke kline som forlibte kærestefolk!
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 200 1902)
  • han sat hjemme og klinte med hende
     (Sigrid Undset Jenny 125 1911)
  • kyss og klining bøtes for efter loven [på stranden i Anzio]
     (A-magasinet 16.08.1928/7 Finn Halvorsen)
  • yr av drinker og klining
     (Torborg Nedreaas Det dumme hjertet 140 1976)
  • vi satt ikke der og klinte da, veit du. Holdt hverandre ikke i lanken en gang
     (Ingvar Ambjørnsen Storbyens stemme 75 1995)
  • to unge femmes sitter i baren og kliner. De er veldig pene sammen
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • hun drakk tequila en gang hun var ung, da klinte hun med ei jente
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 12 2000)
  • vi klinte utenfor huset hennes, jeg kjente hvordan munnen til Katrine arbeidet iherdig med min
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
  • i løpet av vinteren fikk han kline med et par-tre sjuendeklassejenter som … ikke var blant de mest attråverdige på skolen
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 108 2010)
  • når du kliner, skiller du leppene dine og kysser den andre med åpen munn. Deretter begynner tungene å hilse på hverandre
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Jenteboka 213 2019)