Det Norske Akademis Ordbok

klatte

klatte 
verb
BØYNINGklattet, klattet, klatting
UTTALE[kla`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av klatt
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 lage, påføre (farge)klatter
; male sjuskete, uordentlig
SITATER
  • [han] følte at han ikke fikk det til. Han klattet løs
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 206 1988)
  • den fans kunstnerfyren … sto hjemme hele dagen og klattet og klinte greier
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
spre, fordele i klatter, små porsjoner
EKSEMPEL
  • klatte på litt sement
SITAT
  • åtte poteter har [Bjarne] på fatet. Han klatter smør over og drysser på salt
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
muntlig, især med adverbene bort eller ut
 bruke, sløse med i små porsjoner
 | jf. bortklatte
EKSEMPLER
  • klatte bort talentet
  • klatte ut pengene
SITAT
  • menneskene … klatter kjærligheten ut i latterlig og lidderlig smaamynt
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 38 1927)
sjelden
 pusle, arbeide ujevnt, i små tak
EKSEMPEL
  • klatte med et arbeid