-lig - Det Norske Akademis ordbok

-lig

suffiks

BØYNING-lig

UTTALE[-li]

ETYMOLOGI

av norrønt -ligr; av samme rot som lik, grunnbetydning 'som har skikkelse, utseende, beskaffenhet av' eller 'som har samme natur som'; påvirket av middelnedertysk -līk, nedertysk -lik, tysk -lich; formen -ligen i denne betydningen via dansk -ligen, fra middelnedertysk, -liken

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

danner adjektiver av substantiver

1.1

som har et bestemt utseende, preg, art eller karakter

; som hører til, er knyttet til noe bestemt

1.2

som gjentar seg, forekommer regelmessig med en bestemt hyppighet

danner adjektiver av adjektiver

som karakteriseres av en bestemt egenskap

2.1

som nærmer seg til, i svakere eller modifisert form har eller viser tilbøyelighet til en bestemt egenskap

av verb (ofte i ord som opprinnelig er avledet av substantiver eller adjektiver, men nå knyttes til verb)

3.1

med aktiv betydning

som handler, virker, opptrer (eller er tilbøyelig til å handle, virke, opptre) på en bestemt måte

3.2

med passiv betydning, især når første ledd er sammensatt og/eller benektet med u-

3.2.1

til transitive verb eller verbuttrykk

som kan (bør) være gjenstand for en bestemt verbalhandling

3.2.2

til intransitive verb

som gir mulighet for en bestemt verbalhandling

brukt til å danne adverb av adjektiver eller andre adverb, også brukt foreldet, i formen -ligen

4.1

for å betegne særlig måte eller grad (hyppighet)

4.2

for å betegne den talendes vurdering av eget utsagn

danner adjektiver av substantiver

1.1

som har et bestemt utseende, preg, art eller karakter

; som hører til, er knyttet til noe bestemt

EKSEMPEL

fyrstelig, moderlig, folkelig, karslig, kirkelig, edelig, kroppslig, legemlig, åndelig, saklig, språklig, sedelig, høytidelig, rolig, underlig, ordentlig, høstlig, nattlig

1.2

som gjentar seg, forekommer regelmessig med en bestemt hyppighet

EKSEMPEL

daglig, ukentlig, månedlig, minuttlig

danner adjektiver av adjektiver

som karakteriseres av en bestemt egenskap

EKSEMPEL

godslig, renslig, smålig

2.1

som nærmer seg til, i svakere eller modifisert form har eller viser tilbøyelighet til en bestemt egenskap

| jf. -aktig

EKSEMPEL

langlig, søtlig, grønnlig, sykelig

av verb (ofte i ord som opprinnelig er avledet av substantiver eller adjektiver, men nå knyttes til verb)

3.1

med aktiv betydning

som handler, virker, opptrer (eller er tilbøyelig til å handle, virke, opptre) på en bestemt måte

EKSEMPEL

gledelig, skadelig, fordervelig, påståelig

3.2

med passiv betydning, især når første ledd er sammensatt og/eller benektet med u-

| jf. -bar

3.2.1

til transitive verb eller verbuttrykk

som kan (bør) være gjenstand for en bestemt verbalhandling

| jf. også (med verbalabstrakt som hovedord) synlig

EKSEMPEL

hørlig, uhørlig, leselig, uleselig, tydelig, utydelig, uovervinnelig, usigelig, uforglemmelig, ufravikelig

3.2.2

til intransitive verb

som gir mulighet for en bestemt verbalhandling

EKSEMPEL

fremkommelig, ufremkommelig

brukt til å danne adverb av adjektiver eller andre adverb, også brukt foreldet, i formen -ligen

4.1

for å betegne særlig måte eller grad (hyppighet)

EKSEMPEL

bitterlig, bitterligen, gladelig, gladeligen, høylig, høyligen, jevnlig, jevnligen, nylig, nyligen

4.2

for å betegne den talendes vurdering av eget utsagn

EKSEMPEL

sannelig, sanneligen, visselig, visseligen, neppelig, neppeligen

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere