Det Norske Akademis Ordbok

fosterfar

fosterfar 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt fóstrfaðir; første ledd foster
BETYDNING OG BRUK
mann som oppfostrer eller har oppfostret (et) barn han ikke er biologisk far til
; pleiefar
SITATER
  • ta det [giftermålet] paa dig, fosterfar. Din vilje skal være min
     (Fredrik Paasche (oversetter) Njaals saga 203 1922)
  • her med bøker til opp over ørene har han sittet så mangen en gang på fanget til fosterfaren sin
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)