Det Norske Akademis Ordbok

pleiefar

pleiefar 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd pleie (substantiv) eller pleie (verb)
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 mann som oppfostrer barn som ikke er hans eget eller egne
 | jf. fosterfar
SITATER
  • endnu havde pleiefaren, Umiktuallu, et ord at si, – den samme hyggelige pleiefar, som tidligere havde stukket ihjel sin anden pleiesøn!
     (Roald Amundsen Nordvestpassagen 328–329 1907)
  • «Nationalitet?» «Svensk-amerikaner, som pleiefaren. Han blev adopteret av denne, da han var 17–18 aar gammel.»
     (Stein Riverton Dødens finger 18 1914)
  • den smule undervisning [Bach] i barndommen fikk av sin pleiefar
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 66 1948)
  • Rebekka [i Rosmersholm] har rimeligvis hatt en erotisk erfaring av ikke nærmere bestembar art med sin antatte pleiefar, dr. West
     (Egil A. Wyller Et enhetssyn på Ibsen 149 1999)