Det Norske Akademis Ordbok

besvogret

besvogret 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbesvogrede
flertall
besvogrede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besvå:´grət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet besvogre; av be- og en avledning av svoger; etter tysk beschwägern
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 som står i svogerskap med hverandre
EKSEMPEL
  • de er besvogret
2 
litterært
 som står i svogerskap (med)
EKSEMPEL
  • Johan er besvogret med Per
SITAT