kammer
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kammeret, kamre eller kammer, kamrene 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kammeret
ubestemt form flertall
kamre eller kammer
bestemt form flertall
kamrene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka´m:ər]
ETYMOLOGI
fra latin camera, se kamera; betydningsinnflytelse
også fra tysk Kammer; jf. norrønt kamarr 'toalett,
do', kameri 'rom'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
mest om eldre forhold
(mindre) værelse, oppholdsrom i hus eller leilighet (for
ett eller flere medlemmer av husstanden)
SITATER
-
kammeret [for Øivind] var gjort i stand for lang tid siden
-
sidder du en vinterkveld ensom paa dit stille kammer
-
Jomfru Eline, – gå til jert kammer!| jf. kammers
-
poetiskhvor skulde jeg lokke den frejdige svend gennem lierne grønne til bergets kammer
-
poetiskden indre magt, der raader i sjælens forborgne kammer| i sjelens lønnkammer
-
de [hadde] søkt tilflukt i et hemmelig kammer bak soveværelsets silketapeter
1.1
brukt som førsteledd i sammensetninger om person,
rolle tilknyttet en fyrstes hoff
1.2
mest i sammensetninger
rom innrettet til en bestemt bruk
2
i skytevåpen
rom for ladningen, ammunisjonen
SITAT
-
hva om jeg endelig hadde litt flaks, hva om det likevel var en patron i kammeret?(Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
4
(lokaler, bygning for) forvaltningsgren, institusjon
SITAT
-
tjenestemennene … arbeidet for det meste med ordinære politioppgaver ved de lokale kamrene(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
5
del av lovgivende forsamling
SITAT
-
alle lovforslag må vedtas av begge kamre [i Kongressen]