Det Norske Akademis Ordbok

kammer

kammer 
substantiv
BØYNINGet; kammeret, kamre
UTTALE[ka´m:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin camera, se kamera; betydningsinnflytelse også fra tysk Kammer; jf. norrønt kamarr 'toalett, do', kameri 'rom'
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 (mindre) værelse, oppholdsrom i hus eller leilighet (for ett eller flere medlemmer av husstanden)
SITATER
  • kammeret [for Øivind] var gjort i stand for lang tid siden
  • sidder du en vinterkveld ensom paa dit stille kammer
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 121)
  • Jomfru Eline, – gå til jert kammer!
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 18 1874)
     | jf. kammers
  • poetisk
     
    hvor skulde jeg lokke den frejdige svend gennem lierne grønne til bergets kammer
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 51 1883)
  • poetisk
     
    den indre magt, der raader i sjælens forborgne kammer
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 390)
     | i sjelens lønnkammer
  • de [hadde] søkt tilflukt i et hemmelig kammer bak soveværelsets silketapeter
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
1.1 
brukt som førsteledd i sammensetninger om person, rolle tilknyttet en fyrstes hoff
1.2 
mest i sammensetninger
 rom innrettet til en bestemt bruk
i skytevåpen
 rom for ladningen, ammunisjonen
SITAT
  • hva om jeg endelig hadde litt flaks, hva om det likevel var en patron i kammeret?
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
anatomi
 avdelt rom i et kroppsorgan
(lokaler, bygning for) forvaltningsgren, institusjon
SITAT
  • tjenestemennene … arbeidet for det meste med ordinære politioppgaver ved de lokale kamrene
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
del av lovgivende forsamling
SITAT
  • alle lovforslag må vedtas av begge kamre [i Kongressen]
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)