Det Norske Akademis Ordbok

kammers

kammers 
substantiv
BØYNINGet; kammerset, kammers eller kammerser
UTTALE[ka´m:ərs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kammer, dannet etter mønster av ord som bryggers
BETYDNING OG BRUK
lite (sove)rom
SITATER
  • jeg vil ikke ha’ nogen ind på kammerset til mig
     (Henrik Ibsen Vildanden 51 1884)
  • et kammers i drengestuen
     (Knut Hamsun Rosa 61 1908)
  • [det falt seg] slik at de fik kammers sammen
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 155 1917)
  • [de kokte] kaffe paa ovnen ute i kammerset
     (Johan Bojer Samlede verker IV 9)
  • uutluftede kammers
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 83 1964)
  • her holdt familien til, i to knøttsmå stuer, et kammers, en lang entré
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • Søreng’en og frua var rimelige husfolk. Tjenestejenta fikk eget kammers og slapp å ligge på kjøkkenet som skikken var mange steder
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
UTTRYKK
på kammerset
i enerom
  • oppgjør på kammerset
  • selvfølgelig vedkommer ikke venstres familietvistigheter andre. De faar gjøre op paa kammerset som de best kan
     (Nationen 1931/118/3/1)
  • dette at trauste ektemenn ikke lenger skal få denge sine koner uhemmet på kammerset
     (Ebba Haslund Spurv i hanedans 85 1986)
  • [den] fremmelige [franske] damen påsto at hun var den eneste i hele verden som hadde opplevd både Napoleon og Wellington på kammerset
     (Richard Herrmann Victoria 161 1987)
  • [kritikerne hadde] gått hjem på kammerset og skrevet giftighetene sine
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 26 1997)