Det Norske Akademis Ordbok

kammerherre

kammerherre 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Kammerherr; første ledd kammer
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold, ofte som ærestittel tildelt av fyrstelig person
 hoffunksjonær som bistår, hjelper kongelig person
 | jf. kammerherrenøkkel og kammerherreinne
EKSEMPEL
  • pavelig kammerherre
SITATER
  • kaptejnen blev kammerherre, mens hun tjente her
     (Henrik Ibsen Gengangere 12 1881)
  • kammerherre Flor
     (Henrik Ibsen Vildanden 55 1884)
  • når store godseiere … ønsket en titel, kunde de nådigst bli utnevnt av Hans Majestet til kammerherrer
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 103 1936)
  • samtidig hadde herr Gunther bekreftet at han skulle overta ministerstillingen i København etter kammerherre von Dardel, som etter hva herr Gunther påsto, var gla over å kunne vende tilbake til Bryssel
     (Verdens Gang 10.08.1945/3)
  • med årene ble Bjørnsons syn mildere og hans menneskeerfaring rikere, og i «Paul Lange og Tora Parsberg» er den gamle sjøoffiseren som er blitt kammerherre, både fornøyelig og sympatisk
     (Verdens Gang 06.10.1949/2)
  • forleden ble det ved frokostbordet utvekslet ørefiker mellom selveste kammerherre Løvenskiold og bergmester Steenstrup etter at sistnevnte hadde kalt kammerherren et fe
     (VG 20.11.1976/25)
  • ballsalen er høydepunktet, med originale tapeter og dansegulv fra 1700-tallet, da gården tilhørte kammerherre Bernt Anker, en av Norges mest velstående menn
     (Aftenposten Aften 19.07.2012/33)