Det Norske Akademis Ordbok

kamera

kamera 
substantiv
BØYNINGet; kameraet, kameraer
UTTALE[ka:´məra]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin camera 'kammer', opprinnelig forkortelse for camera obscura
BETYDNING OG BRUK
apparat (eller funksjon) til å ta stillbilder eller bevegelige bilder med
 | jf. analogkamera, digitalkamera, kompaktkamera, speilreflekskamera, hybridkamera, videokamera, filmkamera
EKSEMPEL
  • telefon med kamera
SITATER
  • det er et vidunder av et kamera. Helt nytt og moderne. Helautomatisk
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 87 1984)
  • min far hadde også kamera. Men han var jo journalist
     (Jan Erik Vold Mørkets sangerske 601 2000)
  • han smilte og så rett inn i kameraet
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 22 2016)
UTTRYKK
skjult kamera
kamera som filmer noen uten at vedkommende vet det
  • smil til det skjulte kamera
for åpent kamera
se åpen