Det Norske Akademis Ordbok

sovekammer

sovekammer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
kammer med seng(er), til å overnatte i
; sengekammer
; soveværelse
SITATER
  • tilhøire havde … presten sit kontor med sovekammer indenfor
     (Bernt Lie Mot Overmagt 162 1907)
  • Imogen tilbyr vennlig å gjemme [kisten] et sikkert sted, i hennes eget sovekammer
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 156 1939)
  • [hun] ledet meg ut i gangen og opp trappa til sovekammeret
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)