Det Norske Akademis Ordbok

"ikke-eier"

21 treff

  • blankokjøp

    substantiv kjøp av varer eller verdier som selgeren ikke eier ved handelens avslutning jf. blanko- ...
  • skjerperett

    substantiv rett til å skjerpe på grunn man ikke eier selv ...
  • skjerpeseddel

    substantiv dokument som gir tillatelse til å skjerpe i utmark man ikke eier selv jf. mutingsbrev ...
  • gårdløs

    adjektiv som ikke eier gård ...
  • shorthandel

    substantiv shortsalg ...
  • skuteløs

    adjektiv som ikke eier eller har tjeneste på skute, skip ...
  • jordløs

    adjektiv som ikke eier jord ...
  • tankevane

    substantiv vane i ens tenking jf. livsvane ...
  • innsideliste

    substantiv liste laget av utstedere av aksjer, over personer som arbeider for dem eller på annen måte har tilgang på innsideinformasjon ...
  • dyrevenn

    substantiv person som er glad i dyr jf. venn ...
  • sommermål

    substantiv sommerdag som sommerhalvåret regnes fra ...
  • landløs

    adjektiv som er uten fast forbindelse med land, som er uten fast landsom ikke eier eller styrer land ...
  • spenn

    substantiv krone, penger ...
  • snøring

    substantiv det å snøre(s), lisse(r), snor(er) til å snøre med, ha snøring ...
  • proletar

    substantiv person som (ikke har herredømme over produksjonsmidlene og som) lever av å selge sin arbeidskraft, person nederst på den sosiale og økonomiske rangstigen r&a...
  • viljeløs

    adjektiv som ikke eier eller viser fast, sterk, selvstendig vilje, besluttsomhet, målbevissthet (i sitt liv eller sin holdning), og lett lar seg lede, som viser eller røper mangel...
  • joike

    verb fremføre joik, fremkalle bildet av, forestillingen om (en person, et landskap e.l.) gjennom joik, bruke joik som galder ...
  • sno

    verb snu, tvinne, vinde (snor, hår e.l.), løpe i buer, buktinger, bevege (seg eller noe) (med smidighet) i svinger, buktningerhandle på en (sleip) måte som gagn...
  • pokker

    substantiv fanden, jf. pokkers, person som er ualminnelig flink og drivende ...
  • tro

    substantiv forsikring, løfte (om troskap), løfte om troskap i kjærlighetsforhold, ekteskap, tillit (til), det å kunne stoles på god tro, ond trodet å tro, ...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...

Viser treff 1 til 21 av 21 totalt