sno - Det Norske Akademis ordbok

Likt stavede oppslagsord

sno

substantiv

BØYNINGen; snoen

UTTALE[sno:]

Uttale-veiledning

ETYMOLOGI

beslektet med snuse

BETYDNING OG BRUK

1

skarpt, kaldt luftdrag

; (svak, men) skarp og bitende vind

| jf. elvesno, fjellsno

SITATER

et gjærde, der luner lidt for snoen, der stryger saa skarp fra nord

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 145)
det var en kold sno derude paa isen

(Jonas Lie Familjen paa Gilje 281 1883)
vind bryder kornet ned, men ikke sno

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 526)
det var en blank barfrostdag med stærk sno

(Rudolf Muus Ole Høilands Penge 53 1898)
kuling fra SO med bitende sno

(Roald Amundsen Sydpolen II 342 1912)
snoen bed ham i ansigtet

(Stein Riverton Manden i Maanen 132 1907)
blåst og sno

(Herman Wildenvey Den nye rytmen 10 1938)
snoen er nu blitt sur og bitende

(Agnar Mykle Alter og disk 23)

2

sjelden

drev

; føyk

SITAT

en strid sno av skum over grønn sjø

(Gunnar Larsen Bull 86 1938)

3

dialektalt

vær, teft (av noe)

Sitér denne ordartikkelen