proletar
substantiv
UTTALE[proləta:´r]
ETYMOLOGI
fra latin proletarius, grunnbetydning 'en som ikke eier annet enn sitt
avkom', til proles 'avkom'; jf. tysk Proletarier
BETYDNING OG BRUK
1
i marxistisk teori
person som (ikke har herredømme over produksjonsmidlene
og som) lever av å selge sin arbeidskraft
; lønnsarbeider
EKSEMPEL
-
proletarer i alle land, foren dere!
SITATER
-
bonden reduceres med svimlende hurtighed til proletar
-
ikke et øyeblikk hadde Arild Asnes … noen illusjoner om at han tilhørte arbeiderklassen. Han var fattig, men han var ingen proletar
-
han [var] en eiendomslaus proletar
-
det finnes ingen proletarer mer, som kan forene seg
-
proletarene reiser seg og tar makten over produksjonsmidlene
-
– Jeg er ingen bonde, jeg er proletar! ropte Jesper
1.1
person nederst på den sosiale og økonomiske rangstigen
| jf. filleproletariat
SITAT
-
de som var med på [å storme Bastillen] var altså vanlige folk, det var ingen mobb, ingen uteliggere, proletarer eller tidligere straffanger(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2
overført
rå, udannet person
| jf. plebeier
SITAT
-
skjælde ud for træl og proletar en digter, hvis geni hæver ham høit over alle sociale klassebestemmelser| om Strindberg