Det Norske Akademis Ordbok

dyrevenn

dyrevenn 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
person som er glad i dyr
; dyrevennlig person
 | jf. venn
SITATER
  • Italien har fostret en dyreven, som Norden ikke eier make til: Francisco d’Assisi
     (Hans E. Kinck Italien og vi 4 1925)
  • Adrian … fortalte at Dr. Kunicke gjerne vilde holde hund, han var dyrevenn, sa han
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 42 1935)
  • [han] leser om [Millys] forhold til småfuglene. Hun var visst dyrevenn, hun også
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 466 1996)
  • jeg skal like å se den dyrevenn som vil danne vernegrupper for den afrikanske bilharzia-parasitten
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
     | jf. dyreverner