snøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; snøringen, snøringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snøringen
ubestemt form flertall
snøringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snø:`riŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å snøre(s)
EKSEMPEL
-
snøring av støvler
2
lisse(r), snor(er) til å snøre med
SITATER
-
[lærhoser] med en split over vristen og snøring over
-
teltet var i to deler med kauser og snøring
3
UTTRYKK
ha snøring
muntlig, særlig med nektelse
vite noe
; ha peiling
-
Roar Åsheim hadde en viss nese for talent, men han hadde ikke økonomisk snøring
-
Elvis [overlot] regnskapet til faren Vernon, en mann med sju års skolegang og null snøring på økonomi
-
mannen hadde ikke snøring på hvor blinklyset var
-
jf.du må da for pokker skjønne at fyren ikke eier snøring(Ingvar Ambjørnsen Sannhet til salgs 40 1990)