Det Norske Akademis Ordbok

horisontalplanet

19 treff

  • horisontalprojeksjon

    substantiv projeksjon i horisontalplanet ...
  • planriss

    substantiv projeksjon i horisontalplanet ...
  • fallvinkel

    substantiv naturlig flates helningsvinkel (mot horisontalplanet) i en bergart, vinkel som prosjektilbane e.l. danner med horisontalplanet etter at prosjektilet har passert banens høyeste...
  • dreietårn

    substantiv pansret kanontårn som kan svinge, dreie i horisontalplanet ...
  • flammeovn

    substantiv ovn til smelting eller gløding av metaller, hvor gods og brensel holdes separat og smeltingen foregår i horisontalplanet med flammer som stryker over godset i herden ...
  • takvinkel

    substantiv vinkel mellom takflate og horisontalplanet ...
  • tiltmeter

    substantiv instrument for måling av svært små endringer i horisontalplanet, enten på bakken eller i byggverk ...
  • horisontalplan

    substantiv horisontalt, vannrett plan jf. vertikalplan, profilplan ...
  • dossering

    substantiv det å dossere(s), vinkel som demning, fylling e.l. danner med horisontalplanet, (vei)banes helning mot innersvingen i kurve, for å motvirke sentrifugalkraften ...
  • nødstedt

    adjektiv som er kommet i, befinner seg i nød ...
  • vindkast

    substantiv (sterkt og plutselig) kast av vind ...
  • inklinasjon

    substantiv det å inklinere(s), vinkel mellom en banes plan og et fast utgangsplan, vinkel mellom den jordmagnetiske krafts retning og horisontalplanet, vinkel som baneplanet til en sate...
  • topp-punkt

    substantiv punkt hvor en vinkels to ben møtes, punkt hvor en funksjons verdi er større enn for alle nabopunktene, høyeste punkt på en parabel med åpning ned, spi...
  • skråplan

    substantiv plan flate som står skrått i forhold til horisontalplanet, moralsk uheldig retning ...
  • forflytte

    verb flytte (noe(n)) fra et sted til et annet, flytte (især embetsmann, offentlig funksjonær) fra en stilling til en annen (især på et annet sted) bevege seg ...
  • elevasjon

    substantiv det å rette(s) oppover, heve(s), prestens oppløfting av nattverdselementene (brød og vin) etter konsekrasjonen, kanons høydeinnstilling i forhold til hori...
  • depresjon

    substantiv psykisk lidelse med (mer eller mindre langvarig og alvorlig) nedtrykt sinnsstemning, redusert initiativ og søvnvansker, jf. fødselsdepresjon, vinterdepresjon, nedgang, ...
  • utsette

    verb sette ut, sette (uønsket nyfødt barn) ut for at det skal dø, anbringe (barn, syk, vanskeligstilt) i fast opphold, pleie, sette (jaktbart vilt hentet fra andre ste...
  • fall

    substantiv det å falle, elvevann som faller ned fra større eller mindre høyde, bølge som bryter, sted hvor det har vært ras, utglidning, skred, firing av alle fa...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt